OK da, jeg er bitte litt nervøs…

Sitter her på flytoget inn til Oslo og har akkurat snakket med journalisten i Dagsrevyen. Ikke mange timer igjen nå. Skal litt til for å sette meg ut av spill, men kjenner jeg er litt spent, ja. Er jo direkte og Dagsrevyen er Dagsrevyen. Var liksom det programmet som fortalte oss om de aller viktigste nyhetene da jeg var liten. Og dit skal liksom jeg. For at jeg har et visst talent for skriving og at såpass mange leser det jeg skriver. Det er nesten litt absurd. Uvirkelig rett og slett, men det skjer.

 

Gleder meg litt til sending, men kjenner jeg gleder meg anda mer til det er over. Selv om jeg ikke er helt ukjent med intervjuer er det noe eget med direkte-tv. I alle fall på Norges største nyhetsending. Du må, eller burde i alle fall, si akkurat de riktige ordene, på rett plass, til rett tid. Vi får satse på at det går greit. Jeg tror det, men er ikke helt sikker.

 

Kjærest, hun strikker og og fatter ikke hvorfor jeg er så stressa. Skal du ha et par pinner spør hun? Lykkelig takker jeg ja, og ser spent på hva hun trekker opp av sekken. Blir litt skuffet når jeg ser at det faktisk er strikkepinner hun trekker opp. Nei, det var ikke morsomt!

Nå må jeg løpe, toget er framme ved Nationaltheatret. Ønsk meg lykke til, tror jeg trenger det! 🙂

78 kommentarer

Siste innlegg