Mamma sendte meg dette bildet i går. Spurte om jeg husket. Hvordan kan jeg glemme? (Foto: Tante Ragnhild)
Selv jeg har vært liten en gang. Og glad. Vi bodde på en småbruk i Vesterålen. Dette var mens pappa ennå levde. Han hadde en drøm om å drive en gård. Derfor kjøpte han en. Sau og gris og høns og jeg vet ikke hva. Husker han pleide å koke sauhau på kveldene. Ikke røkte, tror ikke det var vanlig i Vesterålen, men lettsaltede. Synet av min far som slurper i seg lettsaltede sauøyne, lepper og ørefester, og tygger over i voldsom vellyst, sitter fortsatt i meg. Vet ikke om det er et godt eller dårlig minne, men det er i alle fall et minne. Om far min.
Jo, tror forresten det er et godt minne! Han var skikkelig god til å lage mat, far min, og da mener jeg skikkelig. Helt fra bunnen. Ikke noe juks! Pølser og fiskekaker, gryteretter og steker. Pinnekjøtt og buknafisk. Listen er lang. Tror kanskje der interessen for mat startet. Vanskelig å si. Var jo så liten.
Han spiste ikke bare sauhau forresten. Han var ekstremt glad i nakkekoteletter og disse likte han å spise etter at vi ungene var lagt oss. Husker den vanvittig deilige duften av ovnsbakte koteletter som smøg seg opp til soverommet der vi guttene lå. Vi fikk jo naturligvis ikke sove med slike dufter, men vi fikk ikke komme ned heller. Så der lå vi da, og hørte lyden av lette skritt ut av naborommet. Trippende ned trappen. Lillesøster. Hun fikk komme ned. “Hun var jo så liten” Og det var hun jo for så vidt, men vi var jo sultne vi også, arme gutter.
Nå høres det nesten ut som vi ikke fikk mat i det hele tatt, og det stemmer jo ikke. Magre har vi aldri vært. Noen av oss. Vi fikk masse mat, må presisere det, hvis ikke får jeg sinte meldinger fra modern, men ikke på kveldene. Slik jeg husker det.
Dagen etter at bildet ble tatt satte vi oss i bilen, vi tre ungene og modern, og kjørte til Fauske hvor mormor og morfar bodde. Vi pleide å være der ganske ofte og der var det godt å være. Tante M, litt eldre enn oss gutta, var spennende å være sammen med. Tok oss med på mye rart. Så filmer som jeg ennå, den dag i dag, får frysninger på ryggen av når jeg går alene på en mørk vei, eller står i dusjen. Poltergeist. Skrekk og gru!
Vi dro hjem to dager tidligere enn vi skulle. Pappa hadde ringt. Huset var brent ned. Barndommen var i gang.
…..fra min barndom i Porsanger; kjever fra sau/lam, saltet og tørket i suppe kokt på dette kjøttet og havregryn, ingen grønnsaker, kun potet. Gammeldags kjøttsuppe kalte de det, og faktisk den dag i dag er denne suppa noe av det beste jeg får når jeg kommer hjem til ho mor 😋 Lager den faktisk selv på rester av fenalår som jeg vanner ut før jeg koker kjøttet.
Jævligste som finnes er: Salt sauhaukjøtt i tomatsaus! Va et uhell, trodde det va kylling. Men uansett, godt va d IKKE!
Hmmm…det der med sauhau huske æ å…æsj. Vi drev med småbruk da jeg vokste opp😊 Artig å lese det du skriver🤗
Sauhaukjøtt var det beste jeg fikk i lapskaus i min barndom 👍
NO fikk æ løsst på sauhau.
Godt sesongen e i gang. 😋😋😋😋😋
NO fikk æ løsst på sauhau.
Godt sesongen e i gang. 😋😋😋😋
Vokste også opp med kokte lettsaltede røykte saueskaller som barn 😃
Mye godt kjøtt i kinnet på disse ulldottene 😉
Fin historie, regner med den fortsetter etter huset brant?
Jeg har noen særs dårlige barndomsminner om sauehoder.
Du skriver så bra! Vekker barndomsminner her også, av matlukt som siver opp om kveldene, til småsultne, nysgjerrige sjeler som egentlig burde ha bært sovnet😉god mandag !