Jeg har gjort mye dumt opp gjennom livet og har slett ikke alltid vært snill gutt, men i jula har det gått fullstendig av hengslene. Alt jeg har hatt av innestengte hemninger og kulinarisk moral har jeg oversett totalt og slurpet og slafset i meg alt som deilig har vært. Som en gastronomisk horekunde har jeg gått fra det ene måltidet etter det andre og tatt for meg uten det minste snev av dårlig samvittighet.
Med iskald kynisme har jeg flere ganger om dagen i over en uke bedratt min kulinariske “kone”, min kjære Kokkejævelkuren som de 10 siste ukene før jul trygt og rolig førte meg ned fra nesten 140 kg til under 120 kg.
Det var slett ingen selvfølge at hun skulle vente på meg etter alt bedrageriet, men det gjorde hun altså. Hun har tilgitt meg allerede og i morgen er hun tilbake ved min side. Ingen av oss vet hva det voldsomme utroskapen har gjort med kroppen min, men det er både synlig og åpenbart i det eneste speilet jeg ikke har knust at tirsdagens veiing kan bli en bokstavelig talt tung belastning.
Uansett, skaden har skjedd, men jeg skal gjøre alt som står i min makt for å rette opp i forholdet og være trofast og snill gutt.
Den siste uka har titusenvis av nordmenn laget jule- og nyttårsmiddagene enten etter mine oppskrifter eller inspirert av disse. Jeg vet ikke hvor mange hundre meldinger med kulinariske spørsmål jeg har besvart så fort som jeg bare har kunnet gjennom jula, men hadde jeg fakturert kunne jeg nok trukket meg stille og rolig tilbake og pensjonert meg helt fram til neste jul, he he.
Derfor spør jeg deg, kjære leser, hvordan har det egentlig har gått? Har middagene levd opp til forventingene eller sitter du i dette øyeblikk, skuffa og full av hat, og med med kullsvart sinne i øynene og pakker inn en hundebæsj som du skal sende anonymt oppover til Alta som en slags hevn for dårlige tips og råd?
Ordet er fritt!
(Men husk at jeg ikke tåler negative tilbakemeldinger. Da blir jeg usaklig, nedlatende og generelt vanskelig å ha med å gjøre…)
Konemor har egentlig ikke termin før i midten av februar, men de siste par ukene har hun blitt skikkelig høygravid og jeg har egentlig bare gått å ventet på at det skulle skje noe.
Ingen av de store ungene var hos oss i går, så jeg hadde derfor ikke kjøpt så mye som et stjerneskudd. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg vil forby det bare for at jeg selv ikke er noen kjempetilhenger, men jeg handler ikke inn hvis jeg ikke har store nok unger som syns det er artig.
I går kveld sovnet jeg jeg faktisk ti minutter før midnatt. Konemor stabbet ut alene for å fyrverkeriet og gratulerte de naboene som var ute til lykke med det nye året. Var vel ute rundt ti minutter før hun gikk inn igjen uten noen form form dramatikk.
Jeg var ikke til å vekke, så hun hentet dyna og puta mi og ballet om meg. Deretter satte hun seg ned i det helt ferske året og strikket videre på hentesettet til Lillesøster. Hun koser seg nå. Det ligger mye kjærlighet, sitrende forventning og litt skummel spenning bak hver enste manske. Hun strikker usedvanlig pent. Jevnere og raskere enn de fleste. Hvis det ikke skulle skje noe før tiden kommer hun ikke til å ha noen for for problemer med p bli ferden med verken hentesettet og det der pleddet som babyer må ha.
Jeg våknet rundt halv sju og lå og dro meg litt før jeg fikk melding nedenfra om at de var våken. Da gikk jeg ned i senga og der lå vi å moillkoste oss og så på Hakkebakkeskogen i over en time før vi gikk opp og spise (nok en) deilig frokost med ferske rundstykker.
(Jeg har unnet meg ut helga før det er tilbake til havreskjorta og kligrøten…)
Klokka har blitt over elleve og jeg har dratt på jobb. De ligger sikkert og sover nå. Jeg skal ha varetelling. Normalt et voldsomt kjedelig arbeid, men jeg har solgt meg helt fullstendig fri for absolutt alle veievarer, så det er er egentlig fort gjort. Jobber jeg effektivt, (noe jeg neppe gjør), så burde jeg være ferdig i løpet av dagen. Uansett gjør jeg meg ferdig i morgen, for på mandag er det helt blanke ark og jobben med å bygge opp sortimentet men nye spennende varer starter.
Det haster ikke veldig, for denne typen butikk kommer ikke til å bli nedrent av kunder, verken på nett eller i butikk, i januar eller februar, men skryter jeg av å være “hele Norges gavebutikk til den som har alt”, så må jo sortimentet være så pass bra at de kundene som faktisk finnes finner fine gaver.
Dere får unnskylde meg overskriften. Helt ærlig er det en kynisk klikkbait som utelukkende ble skrevet for å lokke til meg lesere på denne første dagen i det nye året. Noe må tross alt betale husleia nå som det er rolig på kundefronten. Gratuler meg gjerne i kommentarfeltet på Facebook slik at jeg ikke blir avslørt før folk leser hit i bloggen. På forhånd tusen takk 🙂 <3
Nei, nå må jeg fader meg få vrengt av meg denne julegenseren!
