Hei.
Jeg Har vært overvektig hele mitt liv, og veide rundt 140 kg på mitt tyngste, og ruver 180cm over bakken. Jeg var ikke særlig plaget selv med at jeg var tykk. Jeg lot det aldri bli ett hinder. Jeg var relativt flink til å være aktiv og gjorde de samme tingene som alle andre.
Jeg ble kun oppmerksom på overvekten de få gangene jeg uforberedt plomset over et speil og fikk øye på meg selv. ” åh faen, er det sånn jeg ser ut”
Men når jeg passerte 130 og nærmet meg topp vekten begynte vekten å bli ett hinder. Ting ble plutselig fryktelig tungt. Humøret, gnisten og lysten forsvant. De enkleste ting ble til store oppgaver og det gjorde at man gjorde alt for unnslippe..
Jeg er også arvelig belastet med kolesterolemi og min far døde bare 42 år gamel, min onkel døde 5 år etter, min bror ble operert da han var 41 med fire årer som måtte byttes.. Jeg var på god tur til å kjøre meg fast i mine arvelige fotspor, og sannsynligvis hadde jeg under 10 år igjen før jeg enten fulgte etter min far eller min bror. Kanskje på tide å innvistere litt mere i helsen min tenkte jeg.
Jeg hadde ikke vektreduksjon som hoved mål, men å komme meg i form.. jeg er også over gjennomsnittet glad i mat, men søtsaker og den slags var noe jeg ikke hadde særlig god appetitt for. Så løsningen på problemet var ikke å kutte ut søtsaker.. men derimot middagsmat og smørbrød… Mmmmmm.. Jeg er svak for god mat, og det kommer jeg alltid til å være.
Jeg tenkte endringene måtte skje, men de kunne ikke være større enn at jeg klarte å endre det for resten av min levetid. Altså gjorde jeg en endring måtte den være permanent.
Jeg måtte ta tiden til hjelp, og endringene måtte skje i hodet.
Det er noe som heter at du kan ikke lære en gammel hund å sitte, men det går, vis du bare bestemmer deg og bruker tid.
Jeg hatet å trene så det var heller ikke løsningen for meg, men det var en øvelse jeg begynte å gjøre hele tiden.
Det var hver gang noen tilbydde meg noe å spise, beveget jeg hakepartiet fra skulder til skulder gjentatte ganger.. 🤣 det å takke nei var noe jeg ikke var særlig flink til. Jeg spiste også hvert eneste måltid som om det var mitt siste.
Mattematikken er enkel, du må bruke mere enn du putter inn. Jeg hadde god trening på dette ett annet sted i hverdagen min, nemlig på min bank konto.. der brukte jeg hele tiden mere enn det som kom inn og der så jeg resultatet klart og tydelig. Kontoen ble slankere og slankere.. 🤣
Jeg startet livsstilsendringene tilbake i 2014 og det skulle ta nærmere 2 år før jeg begynte å se noen klar effekt. Men tålmodighet er en dyd. Og etter mye tålmodighet begynte ting å skje. Jeg ble i bedre form, og jeg begynte å merke at ting ble lettere.
Etterhvert begynte også vekten å få samme effekt som bank kontoen min.. en veldig hyggelig bivirkning av et sunnere liv.
Iløpet av våren 2017 viste vekten min 79kg og 60 kg overflod var borte.
Livet var blitt noe helt annet, gnist og lyst var tilbake. Jeg var blitt mye friskere, og nesten alle plagene og sykdommene jeg bar med meg forsvant også med vektreduksjonen. Vekten har gått litt opp og ned siden da, men i skrivende stund viser den 83 kg.

Det finnes ingen fasit, det som funket for meg trenger ikke å funke for deg.
Men, mitt råd er, ikke ha det travelt, sett deg små mål, ikke gjør endringer du ikke tror du klarer å holde.
Jeg spiser fortsatt det jeg vil, når jeg vil. Tror det som har endret seg mest for meg er hva jeg vil. Jeg vil ikke spise meg i døden, jeg vil leve godt og så lenge som mulig.

Alle kan, vis de vil.

Hilsen stolt livstils- endrer.

Hurra for god framgang 👍🏻 Her i huset er det en som elsker potet, brødskivene sine, spagetti med kjøttsaus som jeg lager inni mellom, for den «en» er ikke meg. Men ser jo selv, via speilet på badet, der det IKKE finnes noe slik som badevekt, at jeg burde gjøre som deg. Som f eks kan jeg bare koke potet til han, doble grønnsaksmengden…lurt ikke sant? Det som jeg kan komme til å slite med er sausen, for der må det være meierismør og fløte. Er heldigvis ikke glad i søte saker (sjokolade f eks) heller ikke salt snacks. Så fra mandag av (skal på nyttårsfest på lørdag) skal jeg gjøre et ærlig forsøk.

Hei- å være fanatisk og ta forandringen mot et lettere liv- for strengt er ikke bra. Da sprekker man lettere- og går på en smell. Kutt litt og litt- selv har eg kutta ut- kaker- sjokolade-og potetgull- spiser litt mindre til middag- og bakt meg skikkelige gode grove brød og knekkebrød. Og vekta har eg hevve langt te skogs. Eg kjenner det på klærne når det går for vidt.