Det var skikkelig tøft å reise fra Bodø. Det er ikke veldig ofte jeg gråter, men i dag har jeg gjort det mange ganger. Svære, voksne mannen på godt over 130 kg sitter i bilen og beljer som en unge. Det er tungt å måtte reise fra noen du har skapt, og så gjerne skulle hjulpet enda mer, for så å sette seg i bilen og reise til en annen jeg har skapt. Som jeg også skal hjelpe opp og fram.
Onde tanker, jeg vet, men kanskje har jeg malt meg selv ut for mye. Verken tiden eller pengene strekker til å virkelig være der for alle ungene mine. I alle fall ikke hele tiden. Alltid. Og det plager meg virkelig i dag. Det er så uendelig mye mer jeg skulle gjort, men nok en gang må jeg bare riste av meg min egen utilstrekkelighet og se framover.
Jeg gleder meg til å komme hjem. Starte hverdagen igjen. Har vært så lenge borte at jeg nesten har gått lei av hotellfrokoster med ubegrensede mengder med egg og bacon. Hotell-livet er definitivt ikke for store mannfolk som meg. Jeg trenger strilefsa og havreskjorta for å fungere over tid. (Altså leve til jeg passerer 50…)
***
Vi hadde en “en gang i livet-opplevelse” i Saltstraumen i går. Det blåste ganske kraftig da vi kom. Altså sånn skikkelig. Var vanskelig å kaste ut, for vinden bestemte hvor sluken havnet uansett. Jeg tente bål i gapahuken og grillet noe burgers, Koselig det også. Plutselig løyet vinden, men sundet ble fylt av en annen lyd. Lyden av fisk som “vaker” altså som spretter opp og over vannoverflaten. Millioner av småsei fylte hele sundet og det hørtes ut som en bibelsk gresshoppesverm.
Sønnen min bare kastet ut og trakk inn, kastet ut og trakk inn, kastet ut og trakk inn. Det var helt absurd. Jeg er oppvokst på kysten av Vesterålen, så har opplevd “svermer” av sei før, mange ganger, men dette har jeg aldri i mitt liv sett maken til. Et minne for livet!
***
Takk, kjære dagblogg, jeg har det mye (litt i alle fall) bedre nå! For meg hjelper det å skrive ned, fortelle, forklare hvordan jeg har det. I dag har jeg det ikke bra, og det må også være greit å fortelle. I alle fall etter å ha vært på det jeg må kunne karakterisere som en meget vellykket signeringsferd. Likevel treffer det virkelige livet meg midt i trynet som en knyttneve. Med nagler på. Heldig vis er jeg godt vant. Gråter et par liter eller to. Så er det over. For denne gang.
Livet svinger. Hele tiden. God natt!
Du skrev en gang du har bipolar lidelse. Og da blir gjerne livets opp-og-ned litt kraftigere, filteret er tynnere. Glad du hadde så fint samvær med sønnen din 😊
Filter? At jeg våger å vise følelser når jeg står midt i det?
Lila stilte et relevant og interessant spørsmål..
Det jeg mente med filter er at man kan bli mer hudløs, at følelsene blir sterkere. Ikke at du ikke skulle vise følelser.
Åkei, da er vi på samme linje 🙂 Uten å røpe for mye om mitt følelsesliv eller eventuelle diagnoser, så er jeg nok ikke der. Det var en helt spesiell dag i går, på så mange måter.
Det var godtvondt å lese dagens blogg. Godt fordi det er så fint at du fikk nydelige dager med sønnen din der, vondt fordi det var så vondt å reise i fra han igjen. Men det å savne noen og/eller føler smerte når man forlater noen, betyr kjærlighet.Og ingenting er større enn det,du elsker og blir elsket ❤️
Føler med deg❤️litt annet, men Jeg har en datter, ganske voksen, som har det vanskelig – det er forferdelig, som mor, ikke å kunne fjerne hennes smerte, men bare støtte og være der 🥰 Det er vondt – uansett hvor gamle barna er! ( hun er hjemme hos mor nå, i en periode,men bor egentlig langt vekk💔)
Livet er ikke for amatører, men livet er her og nå🥰
Sånn e livet. Alltid tungt å forlate noen som man er gla i. Godt at du har den egenskapen og kan vise følelser. ❤️🥰 Da e vi i alle fall 2. ❤️
Respekt for at du er så åpen. Faktisk respekt ganger 1000. ❤❤
En personlig blogg med bare glade følelser er for meg meningsløs
Det er godt å at store sterke gutta også viser følelser.Kjenner mange som skjuler gleder og sorger,nei ut å vise at ting er godt/vondt❤️
Ja, de fleste gjør vel det. Jeg også dom regel, men av og til koker det bare over.
❤️
Det er godt å skrive ned følelser, som du sier så får man det litt bedre. Skjønner at det der er tungt, livet er tungt innimellom, men sterk som du er kommer du deg fra dette også 🙏💙
Livet er ofte tungt. Langt oftere enn man kan dele, men i dag kokte det over for meg.
Jeg vet og noen ganger er det vanskelig å være en blogger som faktisk ikke kan dele alt. Det vet jeg alt om og det er greit at det koker over imellom . Livet skjer 💙