Sto opp tidlig i dag. Tenkte jeg skulle rekke å lese den relativt friske responsen på mine siste blogginnlegg før jeg dro på jobb. Var skikkelig trøtt. Var ikke i seng før nærmere ett. Lang dag på jobb selv til meg å være. Timene blir liksom bare borte der nede. Sovnet som en stein da jeg først fikk veltet meg inn under dyna. Våknet ikke før jeg absolutt måtte og det var som vanlig for tidlig.

Sto opp og listet meg ut av rommet, eller i alle fall listet meg så stille som en trøtt mann på over 115 kg klarer å liste seg, slik at ikke Kjærest skulle våkne. Hun trenger ikke å stå opp klokka fem bare fordi hun tilfeldigvis ble sammen med en idiot, Hun hadde dessuten første skoledag etter ferien i dag. Kjenner jeg blir glad bare av å skrive om den dama. Hun var så fin og flink i går på personalmøtet når hun hadde sin presentasjon. To nydelige stykker mennesker pakket sammen på 162 cm. Herregud som jeg elsker henne!

Gikk i dusjen for å spyle av meg natten. Da hørte jeg det fra stellebordet hans rett ved siden av dusjen. En baby som gråt. Han? Hvem ellers kunne det være? Det varte ikke lenge, men lenge nok.  “Hei, pappa. Du er god nok. Vi vet du elsker oss. Ikke bry deg om dem som mener du er en dårlig pappa. ”

Så var det over like fort som det hadde startet. Jeg dusjet ferdig og gikk opp og leste i kommentarfeltet alle overgrepene jeg har begått som far. Alle overtrampene. Noen vurderte til og med om det jeg holder på med var lovlig. I bakhodet hadde jeg ordene fra det lille sekundet med gråt, “Hei, pappa. Du er god nok. Vi vet du elsker oss. Ikke bry deg om dem som mener du er en dårlig pappa. ”

Plutselig et voldsomt brak fra underetasjen. Faktisk så voldsomt at jeg spratt opp og sprang ned for å sjekke om  alt var ok med Kjærest. Hadde ikke orket hvis ikke. Alt var greit. Ingenting var ødelagt. Ingenting var flyttet på. Bare en lyd. “Hei, pappa. Du er god nok.”

Kjærest sov fortsatt. Datter var ikke her. Katta var fortsatt ute. (Frivillig, hun kan komme og gå som hun vil. Ikke halshugg meg for det også, det er mildt ute.)

Det var bare meg. Og lyden. “Hei, pappa. Du er god nok!”

Ja, alt dette skjedde, men jeg har det naturligvis ikke på film. Det min tolkning, eller kanskje til og med ønsketenkning jeg formidler. Det gjør meg ikke til en kynisk jævel på klikkjakt likevel. Er litt lei det der beskyldningene egentlig. Bare fordi jeg har mange lesere så kan jeg omtrent ikke skrive noe som helst uten å bli beskyldt for skittent spill. Takk til dere som tror på meg 🙂

Nå må jeg dra! Flyplassen neste og i morgen tidlig kan du se min vakre mamma på God Morgen Norge! Mulig jeg også stikker innom, men man vet aldri med disse oppblåste primadonnaene, he he 😉

Neida, skriver sikkert noen ord til dere i kveld når jeg kommer til hotellet 🙂