Vi tok heisen opp slalombakken helt opp på platået. Kjærest og Lillebror, Datter og en av min voksne sønner. Det var det masse folk der oppe, god stemning og plutselig var det ikke vinter lenger. Stusset litt over det, men siden det var så deilig og varmt vær, så lot jeg det heller være og koste meg.

Annonsørinnhold

Black Week er i gang for fullt: Her er guiden over de beste salgene

Vi satte oss ikke ned, men fortsatte bortover platået. Møtte masse kjentfolk på veien. Lillebror var vel blitt halvannet år plutselig, for han sprang i alle fall rundt med en slik snekkerbukse i dongeri, hvite sokker og kule joggesko. Jeg kunne høre hat skrattet når han møtte en av sine kompiser.

En fin dag, men vi bestemte oss for å gå ned bakken igjen og dra hjem. Nede ved bilen snudde jeg meg og absolutt alle var borte. I all verden, jeg har mistet familien min! Jeg kunne ikke forstå hvordan dette kunne ha skjedd, men jeg sprang så fort opp som en mann på 125 kg klarer, og lette etter dem i folkemengden. Fant dem til slutt rundt et bål med noen venner av oss. En underlig ting å gjøre når vi skulle dra hjem, men la gå, gi meg også en pølse.

-Hvor er Lillebror, spør jeg mens pølsa grilles. -Er han ikke sammen med deg? spør Kjærest. Åpenbart ikke! Nå starter en panisk time der vi springer rundt og leter etter den lille gutten. Nei, nei. nei, er alt jeg klarer å tenke. Ikke la han være død!

Fikk tips om at noen har sett en kvinne fra barnevernet ta gutten og ta han med inn i en hytte nede på området. Jeg springer dit og dundrer på døra. Det åpnes og jeg forteller mitt ærend. Kvinnen fra barnevernet står i dusjen da jeg kommer, (det var en annen kvinne som åpnet). Hun forteller meg at etter innlegget mitt i går, så hadde de fått inn masse tips om min manglende omsorgsevne.

Da hun fra barnevernet er ferdig dusjet og tørket viser hun meg en masse bilder av Lillebror og meg. Ville fester med masse brennevin og folk, mens Lillebror ligger i sofaen og sover, eller bilder der vi kjører kabriolet i vill fart mens Lillebror bare går løst rundt i bilen. Det var også et bilde av oss to i båt det jeg hadde bundet han fast langs siden av båten, i stedet for redningsvest, slik at han ikke skulle falle ut.

-Dette er jo manipulerte bilder!!!!! Ingenting av dette er sant! Det er noen som vil meg vondt som har gjort dette! Vær så snill å tro meg! Jeg er snill med ungen min! Vær så snill!

-Bilder lyver ikke, sa dama fra barnevernet, og fortale at Lillebror allerede var plassert i fosterhjem på hemmelig adresse, og vi fikk ikke møte ham før han fylte 18 år og eventuelt ville det selv. Saken var endelig avgjort og kunne ikke ankes.

Så våkent jeg, dyvåt av svette. Snudde meg for å se om han var der fortsatt. Det var han,

Han hadde bitt seg fast i en spene og Kjærest satt oppreist mot gavlen og halvsov. Alarmen var på.

Alt var bra.