Tilbake på UNN i Tromsø. Denne gangen bare for undersøkelse. Forrige gang jeg var her var jeg klarert for operasjon, men kirurgen avlyste i siste øyeblikk siden jeg ikke hadde vondt nok.

Siden den gang har jeg mistet jobben min siden jeg fysisk ikke klarer å stå lenger enn 15-20 minutter i slengen. Det har dessuten dukket opp enda et prolaps i en virvel lengerned.

Jeg kommer meg gjennom dagene, men er avhengig av sterke tabletter for å holde ut helt fram til leggetid. Kan ikke sitte i sofaen, må ligge.

Hadde det ikke vært for bloggen, boken og nettbutikken, så hadde jeg vært bankerott. Yrket mitt, det jeg virkelig kan, kan jeg ikke utføre lenger, selv med sterke medisiner.

Jeg kan ikke annet enn å håpe på en operasjon, og at den faktisk fungerer. Kan jo ikke knaske maksdosen med rosa tabletter hver dag, resten av livet. Kan umulig være sundt.

Jovisst venner man seg til smertene, og man tenker som oftest ikke på dem, bortsett fra yrkesberøvelsen og at man stort sett er helt sengeliggende etter klokka åtte om kvelden. Da er det som regel ikke mer igjen.

Ellers er det en fantastisk dag i Nord! Nydelig vær, nydelig Sønn og nydelig Kone. Sønn og kone har jeg riktignok reist i fra, men er rimelig sikker på at de henter meg på flyplassen i ettermiddag. Jeg er tross alt en svært heldig og privilegert mann.

Nei, skal stikke og kjøpe meg en rekesalat i kafeen. Ikke så mye fordi jeg er sulten, men mest for å ha noe å gjøre. Ennå to timer å slå ihjel før konsultasjonen. Tror jeg går ut i finværet etterpå.

Nevrologisk hilsen

Kokkejævel