Det har vært en lang dag, så jeg skal fatte meg i korthet. De første prøvene var fine. Leveren var, til tross for en voldsom indre krigføring, frisk. Flere prøver følger. Blod, piss og bla, bla, bla. Jeg lever videre. Så lenge det varer. Vet egentlig ikke hva annet jeg skal skrive. Burde sikkert ikke skrevet noe i utgangspunktet. Skal la dette temaet ligge nå.
Herfra og ut er det morgenene som teller! Det er så enormt mye arbeid som følger de neste månedene. I første omgang for å, i tillegg til den daglige driften, forberede den forhåpentligvis crazykokos, ville bananas julehandelen, både på nett og i butikk, som starter om bare veldig få uker. Kanskje bare to. Dernest blir det jo å faktisk gjennomføre denne ville julehanden:
Jeg grugleder meg, men det er klart det går ut over familien. Det sier seg nærmest selv. En time på jobb er en time mindre hjemme. Derfor er disse morgenstundene så viktige for meg. (Og forhåpentligvis også for dem…). “Heldigvis” starter de allerede mellom halv fem og fem, så det blir noen timer kvalitetstid med de jeg elsker mer enn meg selv, de som (forhåpentligvis) skal nye godt av alt jeg jobber så hardt for for, hver enste morgen.
Uten disse timene hadde jeg ikke klart å stått slik på som jeg gjør. Ja, jeg vet at jeg kommer til å være mye mer hjemme i kundetomme januar og februar, men barndommen venter jo ikke til januar, den leves her og nå. Derfor suger jeg til meg hvert eneste minutt med familietid jeg kan få. Det betyr alt for meg.
Nå er klokka 22 og jeg må legge meg. Konemor venta til jeg kom hjem fra jobb bare for et muss og noen ord før hun la seg. Det er en stund siden, men jeg håper hun er våken fortsatt når jeg kommer. De er så fin de minuttene fra vi legger oss til vi sovner.
Jeg syns jeg har et fint liv. Til tross for alt, eller nettopp derfor. Setter ekstremt stor pris på alle de bitte små øyeblikkene som til sammen blir til et smil.
God natt, folkens, og tusen takk for alle gode tanker som blir sendt min vei! Blir nesten rørt, men bare nesten. Store gutter gråter ikke for sånt!
Synes ikke du skal slutte å skrive i bloggen din, du trenger den inn i mellom.
alt godt framover! 🤗 for både deg og flokken din! 🙂 ta vare på!
Stå på kokken 🥰 Alt ordner seg for snille gutter 🤞👍
Jeg fikk en leverbiopsi i sommer. På bakgrunn av blodprøver som viste vanvittige verdier. Alt som kan vises på blodprøver er helt ok. Leverbiopsi er ikke ok. Heldigvis var alt ok.
Fortsatt god bedring!
Har flere ganger lurt på når legene sier at alt ser bra ut på div prøver,men pasienten fortsatt har store plager,ser ikke legene det?På legestudiet skulle det ha vært ett fag som i det store å hele går på EMPTI,må se at pasienten ikke har det godt.Æ vet ikke om æ utrykker meg rett.Er bare bekymra for at alt det blur for meget for deg🥰
Ta godt vare på deg! Det er en evig runddans med medisin, undersøkelser, symptomer, blodprøver, spørsmål svar og enda flere spørsmål. Det krever sin mann (og kvinne) å være syk.
Gode ønsker fremover 🙂
Store gutter gråter dæm å ❤️
Jada, «men ikke for sånt»
Store gutter kan gråte for hva som helst, det gjør dem ikke noe mindre.
Så bra at prøvesvarene så lagt var fine!
Det beste med hele dagen er å få krype inntil mannen i senga – jeg tror det er kjempeviktig både for kropp og sjel🥰
God natt, og nyt morgenen når den kommer (ca midt på natta😅)
god natt ønskes dokker alle🥰