For en tid tilbake var jeg invitert til en slags fjellhall for å kaste glans over et barne- og ungdomsarrangement. Mange priser delt gitt ut, og mange taler ble holdt,  men jeg skulle liksom holde den store avslutningstalen, der jeg takket ungdommene for innsatsen, skrøt av hva de hadde fått til og ønsket dem lykke til med både livet og framtiden. Du vet, disse litt “pompøse” talene på slike arrangementer. Midt i blinken for en oppblåst type som meg!

Da det bare var 10-15 minutter igjen til jeg skulle opp på scenen for å høste applaus , ære og beundring, så jeg at det dukket opp en rødhåret fyr som presset seg foran meg. Selv om jeg er litt under gjennomsnittlig interessert i fotball, så vet jeg hvem John Arne Riise er når han plutselig presser seg plass foran meg. Ble litt overrasket, for han sto ikke i programmet, og det var heller ikke naturlig at en fotballspiller skulle dukke opp på dette arrangementet.

Jeg så at han tok kontakt med arrangøren. Hun ristet på hodet og pekte på meg. Hørte ikke hva se da, men John Arne blåste seg litt opp og det var litt akkordering fram og tilbake. Til slutt så jeg at arrangøren sukket og gikk mot meg. Hun gledet seg ikke, det var helt tydelig.

Hun fortalte hva som hadde skjedd der framme, at John Arne Riise hadde ønsket å holde den prestisjetunge avlutningstalen. Hun hadde tilbudt ham å få dele ut en pris i stedet, men det hadde han avvist. Han ville holde den talen! Hun ba meg pent om ikke jeg kunne dele ut den prisen som han ble tilbudt, slik at han kunne få holde den gjeve talen.

IKKE PÅ VILKÅR! ga jeg klart å tydelig beskjed om. Jeg er et LANGT større navn enn denne fotballspilleren! Hva er vel Liverpool og Champions league-seier EN gang mot førsteplassen på Blogg.no i snart TO ÅR???

Jeg gikk mot rødtoppen, dyttet ham litt i den litt for muskuløse skulderen og spurte ham hva i all verden han egentlig holdt på med. Komme her og ta vekk glansen fra meg, selveste Bloggkongen. Hvem faen trodde han at han var????

Det utviklet seg til håndgemeng og snart var vi i full slosskamp. Ja, han har nok litt mer markerte muskler enn meg, men jeg har tyngden og en nærmest perfekt strømlinjeformet kropp, så utfallet av kampen kunne gå begge veier, og det gjorde den også.

Det hele endte med at vi begge, blodige og jævlige, men til stor applaus, holdt den talen.

Så våknet jeg, sjekket om jeg var havnet til sengs med John Arne Riise, konstaterte, kanskje litt småskuffet, at det hadde jeg ikke. Sto så opp, tok pillene mine i den dosen legen har foreskrevet og kjørte lovlig på jobb.

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel