Dagen før dagen

Har vært noen tøffe dager. Ble mye verre enn jeg trodde. Mistet fotfestet fullstendig og ramlet inn i mørket igjen. Heldigvis kommer ikke Datter før på fredag. Vil ikke at hun skal se meg på denne måten. Sola skinner ute, men det gjør den ikke inne. Inne i meg.

 

Egentlig er jeg en tøffing, en veteran. Har jo gjort dette før og trodde helt ærlig at jeg hadde klart å “komme meg videre”. At alle mine finslepne overlevelsesteknikker hadde virket, ikke bare på utsiden, men også på innsiden. Jeg tok feil.

 

Kjærest er ikke hjemme. Heldigvis. Hun trodde jeg skulle sitte nede på kontoret på jobb i dag og skrive, så hun dro til en venninne for å strikke og skravle ute i solen. Det gjorde hun trolig rett i. Jeg hadde også valgt venninne og sol framfor å være sammen med skyggen av meg selv. Likevel vet jeg hun aldri hadde dratt hvis hun hadde visst jeg kom hjem. Det er derfor jeg ikke sa noe.

 

 

Kontrasten kunne ikke vært større. Denne dagen i fjor var kanskje den beste dagen jeg har opplevd i hele mitt liv. Lille Vakre hadde hatt “økedøgn” noen dager i forkant, men dagen i dag hadde endelig puppene til Kjærest klart å produsere den mengden han trengte, og han var så fornøyd, rolig og glad. Han hadde den beste mammaen i hele verden og akkurat denne dagen tror jeg også hun forsto hvor flink hun egentlig var med ham.

 

Etterpå gikk vi og la oss. Det skulle vi aldri gjort.

 

 

61 kommentarer
    1. 07.06 var det 6 år siden jeg mistet min lille sønn. Jeg har brukt ufattelig mange timer på å gruble, analysere, lure på om han hadde overlevd om jeg hadde mast mer på fastlegen, dratt på legevakta en gang til og bebreidet meg selv for utfallet.. Innerst inne tror jeg ikke det er noe jeg kunne gjort annerledes, men tankene vil alltid være der.
      Føler virkelig med dere💙 Pga komplikasjoner under fødsel kan jeg ikke få flere barn. Det vil alltid være et enormt tomrom etter lillebror her i huset. Nyt deres lillebror💙💙

    2. Sikkert lett for meg å si, men ikke skjul ditt mørke!
      Det er en menneskerett å ha mørke dager, når man har opplevd slike traumer.
      Du og Kjærest har opplevd det sammen, har stått og står i det sammen, så hvorfor ha mørke dager alene?
      Alt er lettere sammen ❤

    3. Hei kjære gode engleforeldre!
      Sender mange styrkeklemmer til både deg og kjæresten din❤❤❤👊👊
      Jeg er fast leser men 1.gang jeg legger igjen kommentar – har tenkt å gjøre det flere ganger, NÅ MÅTTE jeg!!!
      Husk at sorg egentlig jo er kjærlighet – av stor kjærlighet BLIR DET stor sorg😢😭💔! Kroppen husker – hva som skjedde ifjor – vi kan IKKE lure den… Enda så mye vi vil… Tenke “fornuftig/ med hodet,” vi MÅ visst innom hjertet og følelsene også – føle oss gjennom alt/igjen…
      Tenker masse på dere begge 2 + datteren din,og alle sønnene dine som også har mistet sin lillebror!
      SÅ fin han var – og så flott navn😍👶💙
      Det er et VELDIG sterkt innlegg dette du skrev igår – fine bildet fra siste kvelden, og ikke minst aller siste setningen…😢😭😢
      Håper dere kanskje kan merke englegutten deres idag på denne spesielle – OG VANSKELIGE dagen – ett tegn i drømme eller våken tilstand – eller i dagene som kommer🌞🌟 Han er nok superstolt av fine mamma’en og pappa’en sin som er kommet enda nærmere hverandre i denne tiden – tross det tunge tapet, og såre savnet; jfr innlegget ditt for noen dager siden, fra arbeid i hagen, og at dere er hverandres bauta…kanskje det er litt HANS “verk” også😍😍💘!?
      OG så er nok Vebjørn storebror SÅ GLAD for han lille som er på vei – gleder seg til å bli storebror… følger og passer nok ekstra på skal dere se😊😄❤!
      Gratulerer så mye med det! Jeg ventet på den nyheten når den ble delt – SÅ FINT det blir for dere alle – også storesøster😃🙌💚
      IDAG sier jeg også kondolerer – med kjære Vebjørn – selv om det er 1år siden, aldri sagt det,og det føles rett på en sådan dag/feil å IKKE si det!🌈💫🌹🌹!
      De merkedagene skrur lett og ofte på alt igjen vet dere – SPESIELT det aller 1.året!!! KANSKJE har du en bedre dag idag – at du fikk det nå for noen dager siden og igår, det går jo også an – trenger ikke være akkurat på selve merkedager det er tøffest…
      Ta godt vare på hverandre😘😘!
      Mange tanker er hos dere idag☀🌹!
      Gjør AKKURAT som DERE føler for idag💕 Sorg er tøffere arbeid enn å klatre Mount Everest vet jo DU, SÅ ALTFOR godt dessv…😢💔
      Men igjen jo av stor kjærlighet – sorg er EGENTLIG KJÆRLIGHET – syns det kan hjelpe tenke det/slik!!! At blir mer “greit” å gå inn i det tøffe/vonde når vi tenker slik – håper det kan hjelpe deg/dere også…
      STERK historie dere har – og enda mer du – med også en annen liten gutt – ALL medfølelse🙏🙏🙏!
      Livet er ikke rettferdig alltid – ELLER for “pingler” nei!
      Måtte BARE solskinn vente nå videre med han lille som er på vei – og alle resten😙😚
      Beste ønsker for at det venter dere ro i dagene som kommer, fra Bergensfan🌞

    4. Huff.Trist .Dette er noe dere aldri glemmer .
      Ta vare på minnene den korte tiden dere fikk med han.Sorgen og savnet vil vel alltid være der.Gled deg til den nye lille kommer.
      Har heldigvis aldri opplevd det dere har.
      💜💜

    5. Så uendelig sårt det må være.Har stor medfølelse,men du har skyldfølelse Asbjørn .Virker som kjærest har godtatt det,men ikke du .Det som skjedde kan ingen lastes for. Du må begynne å akseptere det før du kan gå videre å glede deg til den nye levedyktige gutten som kommer. For det blir han! Aksept e vanskelig, men dessverre en del av livet. Er sikkert på at du har gått igjennom alt jeg sier,og du får deres lille ikke tilbake.Så vondt det enn er å ta det innover seg. Se framover. Av og til må man bare ❤💖❤

    6. Ord blir fattige, men vit det er mange som føler med dere, det er vonde dager no,men blir litt og litt lettere etter hvert, fattige ord, å det har du erfart tidligere.
      Stor 💙klem til dere alle sammen, storesøster, far og mor❤❤❤🦋🦋

    7. Kjære deg, jeg vet hvordan du har det, ikke sånn helt presist, men nesten. Hvilke tanker som raser gjennom hodet, hvis bare….om bare….hadde jeg bare…. for da… ja hva da? Akkurat de siste ordene der sa psykologen min. Tenk tanken helt ut, ikke stopp etter at du har bebreidet deg selv med alle hvissomatte… gå hele veien og tenk hva hadde skjedd da?
      Mulig jeg er litt brutal nå, men værsåsnill…tenk..fullfør tanken…

      Jeg vet ikke hvor mange år jeg slet, gikk i kjelleren, ja helt nedpå støypen, i bebreidelser av meg selv…Sorg og sinne bytta plass annenhver dag.

      Snille goe deg, du eller kjærest kunne ikke ha gjort noe annerledes, dere gjorde alt. Om ikke anna, trøsten er at dere har minner, han fikk et kort, men fint liv, elsket av alle rundt seg. Bare elsket. Ikke mange kan skryte av det (min søsters galgenhumor)

      Nå skal du bli pappa igjen, til et nytt vidunderlig under. Også den vakreste i verden. Som de andre barna dine.
      Det er herlig, tøft, spennende og ganske så skummelt. Ikke sant? Tør jeg elske? Har jeg lov å glede meg?

      Det som er sikkert er at morgendagen kjenner ingen, lev i dag. Floskel? Nei, sannheten. Og den dagen vi tok sjansen på å elske gjorde vi oss samtidig sårbare for så mye.

      Du har vært gjennom det før, du får det dobbelt opp. Tillat deg å sørge, være langt nede, ikke la noen bestemme hvor lenge og hvordan, det er ingen fasit.

      Sender en klem oppover med vinden, der er ikke der for i morra, vinden er fraværende i dag, sola er sterkere.

      Fra ensomharetbarnforlite

    8. Kjære dere❤️ Tenker på dere og ønsker dere masse styrke til å komme dere gjennom disse dagene. Sorgen blir jo aldri mindre men heldigvis mindre smertefull.

    9. Sorg har mange ansikter. Og det sies at tiden leger alle sår. MEN det gjør ikke det. Og den skal ikke det. Når vi mister noen så får Vi et sår i hjertet. Det vil gro til, litt og litt, blir revet opp, igjen og igjen … Og det gjør vondt, ikke like vondt hver gang. Men det gror ( vi vet ikke hvor lang tid det tar)og til slutt blir det et arr. Dette arret pynter med de vakreste minner( store eller små) og så bærer vi det med oss resten av livet.
      Varm klem ❤

    10. Fryktelig trist å måtte gjennomgå det som du å kjærest har opplevd💙💙. Håper inderlig at du slipper å være alene så alt for lenge idag,at kjærest ikke blir så alt for lenge borte💕 . Sender dåkker mange store varme trøsteklemmer❤. Måtte de neste dagene bli bedre🤞

    11. Ord strekker ikke til. Kan umulig forestille meg hvor fælt det er for dere. Gode klemmer og ta vare på hverandre. ❤💙

    12. Ord strekker ikke til. Kan umulig forestille meg hvor fælt det er. Gode klemmer og ta vare på hverandre. 💙❤

    13. Uff, stor klump i halsen nu😥 har vært gjennom det samme å vet kor fælt det e. Sende en god omfavnanes klæm til dæ ❤️

    14. I Bæsteøyne så vet e hvordan det er. 1 mai hvert år i 8 år nå så har e ikke klart å holde tanker eller tårene mine tilbake, å ikke er det bare den datoen.
      Så e forstår deg/dere veldig godt. Slipp tårene løs, gå ned til sjøkanten å sette deg, lukk øynene å hør på bølgeskvulp. Det er iallefall terapi for meg. God og varm Klæm fra meg. Glad i dere😘😘

    15. Kroppen din vil huske disse dagene i år fremover. Forbered deg på det 😌 Ikke bebreide deg for noe – det gjør det bare vanskeligere. Sorgarbeidet trenger ikke det i tillegg – og det endrer ikke noe! Hvis du klarer å ta det til deg så er vi mange som har gjennomgått noe som likner før deg – og hvis vi går noen generasjoner tilbake er det ufattelig å tenke hvordan de klarte å gå videre med alle de små som døde fra dem. Tanken på dem hjalp meg videre 😥

    16. Dette gjør så inderlig vondt å lese, å se den lille perfekte skatten på mammas bryst, og den stolteste pappaen som om litt får livet ødelagt, overkjørt og knust. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen jeg satt hos frisøren i fjor sommer, jeg hadde nettopp fått mitt tredje barn selv, og skulle unne meg litt egentid. Så leste jeg blogginnlegget ditt om at deres fineste lille Vebjørn døde. Jeg ville kun hjem å klemme på min egen lille skatt.
      Jeg tenker på dere hver eneste dag, unner dere virkelig alt godt, krysser alt jeg kan for at det skal gå bra denne gangen og at dere skal klare å legge dere lykkelige og trygge om kvelden igjen, en gang ❤️ lykke, lykke til! Jeg har en overbevisende god følelse på at dette kommer til å gå bra! Takk for at du setter lys på hva som egentlig betyr noe her i livet.

    17. Leser det meste du skriver, både det på godt og det på vondt. Noen ganger flirer jeg meg skakk, andre ganger overrasket over hvor bunn ærlig ordene er.
      Er vanskelig å sette seg inn i det andre føler, men en ting vet jeg…. Hadde dere ikke lagt dere, om dere hadde holdt han i armene hele natten og våket over hver minste lille ting… dere hadde ikke kunne endre det som skjedde. Om han hadde hatt hele sykehuset rundt seg den natten, de hadde heller ikke kunnet endre utfallet. Forstår veldig godt tankene “… om jeg/vi ikke hadde… da kanskje…” Livet er kipt og kan føles urettferdig. Jeg mistet min eldste datter til kreft i august, hun ble nesten 37 år gammel, har samboer og 3 flotte gutter. Noen dager kan jeg være bitter og syns det er blodig urettferdig, men da hører jeg datters ord i ørene “hvorfor ikke meg, men alle andre?”…. Noen ganger gir livet oss et par kraftige knyttneveslag midt i tryne. Det er tøft, men vi overlever, noen gang på gang. Mennesker er noen utrolige skapninger. Sender deg gode klemmer fra Vestland

    18. Kjære dere.
      Slike merkedager og spesielt første gangen vil være rå, vonde, og rippe opp i alt som var så smertefullt for et år siden. Tenker på dere alle, både Datter, Kjærest og deg. Det snur nok opp igjen skal dere se – hold dere fast i hverandre, venner, familie så lenge.
      Klem.

    19. Det værste har skjedd, og minnedagene smeller hardt til. Om vi har et barn for lite vet vi jo at fødselsdagen, jul, dødsdagen, ja merkedager, går ikke uten en smell i ryggen. Så har man behov for alenetid, eller sammen med den som skjønner💞.
      Kanskje kjærest også føler det samme som deg? Sikkert. 💗 Vær ikke redd for å dra hverandre ned. Dere holder hverandre oppe i kjærlighet! 💫💞💫

      1. Så vakkert sagt: “Vær ikke redd for å dra hverandre ned. Dere holder hverandre oppe i kjærlighet” <3 <3 <3

    20. ❤❤❤ Du skulle ikke være alene med tankene dine nå….og husk at du er bare et menneske ❤❤❤

    21. Jeg kjenner det også i dag , har gruet meg veldig og gruer meg enda mer til i morgen 💙 sorgen er så ufattelig stor, savnet også. Tenker så på dere og fineste lille gutten, lille Vakre💙

    22. Jeg skulle nok helt sikkert holdt kjeft her, for jeg vet ikke hva jeg skal si, for ingenting jeg evt sier kan endre på det som skjedde. Men vil bare at du skal vite at jeg leser og jeg føler med deg(og dere) – i den utstrekning min fatteevne klarer det ❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg