Godt å være hjemme igjen. Har sovet lenge. Lå helt til halv ti. Det tror jeg faktisk ikke jeg har gjort på mange år. Har i alle fall ikke sovet hvis jeg har blitt i senga så lenge. Deilig var det i alle fall. Våknet halv sju. Snudde meg mot Kjærest og la en arm rundt henne. Så sovnet jeg igjen. Fantastisk deilig.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

I morgen er det dåp. Eller skulle vært. Vi satte datoen til søndagen i høstferien slik at Søster og Bror fikk anledning til å reise opp og dele dagen med oss. Søster bestilte flybilletter med en gang hun fikk vite det. Av typen som ikke kunne avbestilles, så hun kommer uansett. Det blir koselig. Jeg er veldig glad i Søster. Vi er ganske like, bare at hun er enda flinkere enn meg til å fargelegge språket slik at du glemmer fullstendig at du leser. Du tror du ser på film. Hun skriver til og med med lyd. Et utrolig talent. Når jeg tenker meg om tror jeg hun skal få være gjesteblogger hos meg en gang. Da har dere noe å glede dere til i alle fall.

Kjørte Datter hjem til sin mor da vi ankom Alta sent i går kveld, men hun kommer til oss i løpet av dagen og blir en hel uke. Den andre hele uken med den nye ordningen. Det fungerer så bra og Datter er kjempefornøyd. Glad, og det er så godt å se. Vil på det sterkeste anbefale alle som går gjennom samlivsbrudd om å virkelig sette seg ned sammen for å finne den beste løsningen for barna. Det er ikke sikkert at det som fungerer best for ungene er akkurat det du selv vil, men når livet ble slik det ble, så var det i alle fall ikke deres skyld. Da er det din fordømte plikt som foreldre å sette alt av stridigheter til side for å være i stand til å finne løsninger som fungerer.  Ingen samarbetter godt hvis de er sinte på hverandre. Og man må samarbette hvis resten av barndommen skal bli god. Selv om man må sluke noen kameler. Ungene er verdt hver eneste kamel.

Høsten er en langsom avslutning på sommeren. Som høsten er jeg i ferd med å avslutte alt det vonde som har vært. Jeg har kjøpt inn vinterklær slik at jeg kan holde meg varm. Kjøpt inn stearinlys jeg kan tenne når jeg trenger lys. Jeg er snart rustet og klar til å gå videre som det kalles. Jeg er ikke der riktig ennå, men kjenner det har blitt lettere å sette pris på de lysglimt som faktisk finnes.

I morgen kommer Søster. Det blir koselig og vi gleder oss. Selv om hun aldri hadde kommet hvis det ikke hadde vært for at hun var invitert i dåpen. Likevel skal vi skape gode dager sammen mens hun er er. Det er jeg helt sikker på. Vi har hverandre. Det er ikke nok, det er en for lite, men det er tilstrekkelig til å kunne skape et godt liv. En framtid. Og det er jeg gald for. Ikke lykkelig. Ennå. Men jeg vet jeg kommer til å bli det. Igjen.

Lag en fantastisk helg, kulinaster!