Hadde det ikke vært for denne mannen, for dette er virkelig en MANN, som stiller opp, til tross for at han har vært og vrikket ankelen under en eller annen idiotisk fotball-ett-eller-annet,, så hadde vi faktisk ikke klart å holde både Hoftepluss og FyFader åpent i dag. Det hadde rett og slett ikke vært nok bemanning, men dagens helt kom subbende klokka sju i morges, plasserte seg i veiing, og sammen med butikksjefen fikk de unna bagettdisken før lunsj. Jeg bøyer meg i støvet av slik ungdom. Tusen takk for at du stiller opp for arbeidsplassen din! ( <3 )
Til tross for heltens voldsomme innsats, så har jeg selv til tider vært så sliten i dag at jeg nesten har spydd, flere ganger. Sommeren begynner å merkes, og det er ikke til å legge skjul på at det har vært noen voldsomme uker. Skal ikke “skryte” på meg lange, travle dager, sju dager i uken, flere uker i strekk, men veldig, veldig, veldig glad for at det snart er høst. Ikke er jeg noen unghval lenger heller, og det merkes. Godt!
Men jeg stiller da opp likevel, hver eneste morgen med den kroppen jeg har, og selv om jeg til tider sikkert er en svært krevede sjef som krever, (artig ordspill), topp kvalitet i alle ledd, så tipper jeg de likevel er mer glad for at jeg kommer enn at jeg ikke hadde dukket opp. DA hadde det blitt kaos da!
(Sikkert noen som gleder seg til det kommer nye sjefer på mandag også. (Jeg er en av dem.))
Litt skummelt å skryte av enkeltansatte, for da er det alltid noen som føler seg forsmådd og urettferdig behandlet, men i dag MÅ jeg også trekke fram butikksjefen. Han har sprunget AKKURAT like mye, og sikkert ENDA raskere enn meg, (han har fire meter lange, tynne bein), og til alt overmål sendte han meg hjem klokka fire. (Vi kom begge på jobb klokka seks, men selv skulle han gå til åtte.)
Det var bare det jeg ville si akkurat nå. Det finnes fortsatt helter!
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Vaskeklut
Imponerende ikke bare å starte opp noe for seg selv, men attpåtil ta sjansen på å gjøre det i et fylke og i en kommune med lange og stolte tradisjoner for høyt sykefravær. Mye av sykefraværet i regionen skyldes nok arbeidslivets art og psykososiale forhold, men mye er beviselig kulturelt betinget. Blir fort ukultur av sånt, som gjør terskelen for å holde seg hjemme skummelt lav. Det er viktig å huske på at ikke alle sykdommer kureres ved å være hjemme fra jobb! Heller tvert i mot!
Hilsen Søring
Fantastisk. God arbeidere finnes over alt😀
God helg
Ja, det gjør det 🙂
trur du må være den eneste som får kritikk for å rose dine ansatte ! Den stakkars « skadde mannen « får sikkert ikke traumer eller mister foten ? Han må sikkert ikke til psykolog de neste 30 år ! Hadde begge beina falt av bak disken hadde den kyniske sjefen antagelig sendt ham hjem ? Skjønner ikke at du gidder og blogge jeg, men glad du gjør det altså 🙂
Ja, det er unektelig litt spesielt, men man venner seg til det. Hvorfor jeg gidder å blogge? Fordi du, og mange, mange, mange andre tusen andre “normale folk ” OGSÅ leser og følger bloggen min 😀
Glad for dert. alt godt ønskes ❤️😀
Normale folk? Altså folk som ikke stiller spørsmål? Og ikke kom med at du setter pris på konstruktiv kritikk, for i din bok er ingen kritikk konstruktiv, kun hat.
Jeg har bare et spørsmål, egentlig. Stemmer det, eller stemmer det ikke at man skal holde foten høyt og i ro ved overtråkk?
I min bok er en god arbeidsgiver en som ser sine ansatte og tar tak når de selv lar pliktfølelsen overgå helsen. Jeg er helt sikker på at foten hans ikke faller av (!), men han kan komme til å slite med dette i lang tid.
Så en er ikke ansvarlig for egen helse eller nå? Det er sjefen som skal være ansvarlig for å sende meg hjem fra jobb i tillegg til alt annet ? Kan hende mannen med overtråkk har tatt en avgjørelse selv?? Regner med han er myndig , Og ikke kom og si han er tvunget til å komme på jobb:) den er litt oppbrukt 🙂 vil si en normal leser er en som ikke plukker fra hverandre hvert eneste ord og ikke vrir og vender på alt 🙂
Ærlig talt!! Det var da også noe å lage en greie ut av! Det kan da vel hende at gutten selv vil gå på jobb selvom foten er vond. Og MÅ det alltid ha noe med sjefen å gjøre? Vi er da vel mange som har gått på jobb selv om andre har ment at vi burde holde oss hjemme.
Trur alle ska pris seg lykkelig for at det kommer ny sjef over helga ❤️
Enig! Det har jeg vært helt åpen om siden Lille Vakre døde sommeren for to år siden, at jeg ikke var den rette til å lede, verken plassen eller menneskene, videre. Hvorfor dette er relevant under et innlegg der jeg skryter av en fantastisk ansatt er jeg litt mer usikker på. Du kunne tatt det i går eller ventet til i morgen!
Det henger vel sammen med at rosen over en arbeidstaker som trosser smerter kommer like etter at du hang ut en kollega av han for å legge seg til når hn var pjusk?
Scroll gjerne nedover, men jeg har veldig ofte rost mine ansatte hvis de har utvist større innsats enn å MØTE OPP, gjerne presis, (mulig jeg er gammeldags, men for meg er det et absolutt minimumskrav for skryt), på spesielt travle dager. Dere snakker om at jeg har HGENGT ut noen kollega, hvilken da om jeg tør spørre?
Du hengte ut den personen som ble hjemme fordi hn var pjusk (som jo er en betegnelse på noen som ikke er skikkelig syke). Selv om jeg ikke vet hvem personen er, så vet hn det selv. For egen del så vet jeg at hvis min sjef hadde lagt ut på sosiale medier at hn måtte jobbe ekstra fordi jeg var hjemme pga at jeg var pjusk, ikke syk, så hadde jeg følt det svært ukomfortabelt. Så for å summere opp: den ansatte selv vet hvem hn er, kollegaene vet det, stamkundene vet det kanskje? Syns du virkelig at du overholder taushetsplikten din som arbeidsgiver i det tilfelle?
Du aner ikke hva du snakker om, og det kan ofte være et godt insentiv til å gi seg. Det holder nå.
Huff, stakkars gutt.
Han ser ikke ut som han har det godt…
Tror vi kanskje ikke skal kommentere utseende. Klokka var kvart over sju på mårran. I forhold til meg ser han ut som en superstjerne 😉
Bra at ikke alle legger seg til når de føler seg pjusk, ikke sant?
Ev kan det jo være skrekken for å bli hengt ut som en sutrete arbeidstaker som gjør at dine ansatte ikke våger å melde seg syke. Det er kun din oppgave som sjef å sørge for god nok bemanning og ta høyde for at ansatte faktisk kan bli syke.
Å jobbe direkte under sjefen kan være utrolig krevede. Spesielt en sjef med et så stort behov for å fremheve seg selv som enestående i enhver anledning.
God bedring til han med vond fot, får ikke håpe at han får noen ettervirkninger av å ikke holde den høyt og i ro, som rådet faktisk er ved overtråkk.
Ja, vi får virkelig håpe at han ikke får alvorlige ettervirkninger av å møte på jobb. Heldigvis for mine ansatte, og alle som ligger i kjølvannet av meg etter 19 års lederskap, så var dette min aller siste fredag som sjef.
En god sjef hadde vel sendt en skadet arbeidstaker hjem?
Eller KAN det være at den ansatte føler det er godt å kunne gi tilbake til en god leder? De fleste har lettere for å stille opp når det kreves når ledelsen er god enn når ledelsen ydmyket og henger ut folk …
Wow!.. Her utvises det altså en evne til å få satt selv det mest positive av berettelser i et negativt lys så forbløffende at det grenser til beundringsverdig!.. (- Ja, sånn rent prestasjonsmessig, mener jeg, for hva utkommet av evnen angår, er dette imidlertid ‘anything but’).
Men ‘non the less’, sveiper jeg innom for å dele min erfaring i rollen som ‘arbeidstaker som stiller opp for arbeidsplassen’, ikke bare ut over det som kreves, men til og med utover det man tar betalt for! I det jeg har mitt virke i en restaurant på det sentrale Østland, så vil jo det si en bedrift som har vært nærmest avskåret fra inntjening i 17 måneder til ende. Følgen blir jo, selv for et særs veletablert foretak som dette, som seg hør og bør for den hardest rammede bransjen i det hardest rammede området av landet, at det er blitt temmelig skakkjørt etter hvert.
For meg, handler engasjementet i hht å bistå til få denne bedriften tilbake til gamle høyder om langt mer enn å redde arbeidsplassen min. For det å gå så langt utover det som forventes av en som arbeidstager som å utføre arbeid uten betaling, eller, -som i dette tilfellet, stille på jobb i det en er sykmeldt, handler ene og alene om forholdet en har til arbeidsgiveren. Her er jeg faktisk så sikker i min sak at jeg er freidig nok til å hevde at det som ligger bak slike oppofrelser, ene og alene er en kjærlighet til ens arbeidshiver(e) som menneske(r), noe som (bla.a) fører til at en føler seg som EN DEL AV NOE..
Selv betrakter jeg mine arbeidsgivere som intet mindre enn familie, og i det jeg ser meg selv i de gutta Asbjørn trekker frem her, så er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at det er den samme følelsen som ligger til grunn.
– Om dette er noe du overhodet ikke er i stand til å forstå forekomsten av (hvilket jeg ærlig må innrømme anser for å være rimelig sannsynlig), så har dette sin sannsynlige årsak i den ‘piss-mæggen’ som kommer til uttrykk her.. 😉
Æres bør den som stiller opp uansett, dagens ungdom er stort sett topp, veldig grrie og pliktoppfyllende 👍, og så finnes det noen unikum av den gamle årgangen også😅. God fredags kveld.
Æres bør den som stiller opp uansett, dagens ungdom er stort sett topp, veldig grrie og pliktoppfyllende 👍, og så finnes det noen unikum av den gamle årgangen også😅. God fredags kveld.
Kjempehyggelig kar! Han hilste så pent når vi møtte han på utfor hoftepluss, sjøl om ikke han hadde ekpedert meg. Tipptopp ☺️
😀
Gode folk finnes over alt, flott når det blir lagt merke til og belønnes med god omtale🥰👍👍👍