Da ble det med ett litt mer virkelig. Ikke bare frierier på en blogg. Point of no return liksom. I løpet av palmehelgen 2021 er jeg en gift mann. En fange i hymes lenker. En Evas apostel som må stille opp når det kreves, for ikke å si skreves. Jeg er klar som et egg jeg! Ser ut som et også med den nye sveisen.

Jeg har aldri hatt noen drøm om å gifte meg. Har alltid sett på det som en altfor dyr fest. Klart det er hyggelig å samle familie og venner til lystig lag, men har liksom ikke vært spesielt fan av at det er jeg som må trekke kortet for å finansiere festen. Denne gangen er det annerledes. Bryllupet kombineres med dåpen til et nytt liv. Klarer ikke komme på noe vakrere. Dessuten går det betraktelig mindre brennevin i dåper enn i tradisjonelle bryllup. Færre gjester er det også. Jeg liker det litt mindre, litt mer rolig. Jeg gleder meg meg. Jeg gjør faktisk det.

Kjærest styrer naturligvis showet. Kjolen ble kjøpt inn allerede i fjor og hun og venninnen ligger i hard planlegging. Det er koselig. Og praktisk naturligvis. Det blir bra, sier jeg, dere bestemmer. Det er jo de som bestemmer uansett, så ingen vits å involvere seg så mye likevel. -Ja, den fargen var nydelig. -Det blir utrolig bra. -Kjempeidé!

Og Datter som brudepike da! Nesten at det er det jeg gleder meg aller mest til. Kun kommer til å være så nydelig. Det er hun jo uansett, men hun kommer til å være, om mulig, enda nydeligere i kjolen hun vi har valgt ut. Unnskyld, kjolen Kjærest og venninnen har valgt ut.

Og vielse i vakre Nordlyskatedralen da! Jeg elsker den kirken. Den ligger midt i byen og ingen av oss “tilhører” den egentlig. Jeg er konfirmert i Elvebakken kirke og Kjærest både døpt og konfirmert i gamle Alta kirke. Nordlyskatedralen ligger midt mellom og passer perfekt.

Nei, dette blir bra! I alle fall for meg. Verre for Kjærest som må drasse på meg resten av livet, men hun har valgt det selv av grunner jeg fortsatt ikke forstår. Er i alle fall ikke pga sveisen, he he

En romantisk dag ønskes dere alle!