Klokka er snart seks og jeg har akkurat kommet hjem fra kontoret, min “nye” jobb. Arbeidsdagene begynner (heldigvis) å bli lengre, og jeg er borte fra huset 8-10 timer hver dag. Det tror jeg er sunt. Selv og jeg har sovet meg gjennom halve januar, så er det ikke bra å gå for lenge og  stange i hverandre, uansett hvor høyt man både elsker og akter. Skillet mellom akt og forakt trenger ikke være spesielt stor på de verste dagene. Det tror jeg, håper i alle fall, de fleste kan kjenne seg igjen i?

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Huset ja. Var vel så trekke begrepet litt vel langt. Vi bor i en flott, men relativt trang og liten borettslagsleilighet. Bitte lite kjøkken og to små soverom, men en fantastisk utsikt og utrolig fint uteareal. Er jo endeleilighet og nærmeste nabo er et blåbærberg, en komsatopp og havet. Vi bor lite, men det går ennå en stund. Det var dette jeg fikk banklån til etter samlivsbruddet. Jeg var, og er fortsatt, veldig fornøyd med leiligheten. Ble jo ikke akkurat mindre fornøyd heller, etter at Kjærest og Lillebror flyttet inn for henholdsvis 2 år og snart fire måneder siden.

Hvis Lillebror plutselig blir Storebror, så må vi kjøpe hus, men den tid den glede Vet egentlig ikke hva alt dette har med et gulrothjerte å gjøre heller. Jeg har litt lett for å skrive meg bort. Sorry!

Huset, eller leiligheten da, var tom da jeg kom hjem, og er det fortsatt. Eller, jeg er jo her nå, men du forstår hva jeg mener. Huset, nei, bopelen, var tom, men på kjøkkenbenken sto det en tallerken med gulrot formet som et hjerte. Det skal ikke mer til før jeg er solgt.

Vi, begge to egentlig, men hun litt mer enn meg, er flinke til disse små oppmerksomhetene i hverdagen. Hun med lapper, meldinger og slike små tegn som dette, mens jeg er mer “tradisjonell” med stort sett ukentlige blomsterkvaster, kjøpe noe jeg vet hun liker på butikken eller orge på kjøkkenet. Slike ting. Et forhold må smøres. Hvis ikke ryker man uklar og det blir dårlig bett. Det vil ingen!

God helg!