Jeg er ikke Eivind Hellstrøm, men jeg begynner likevel å bli et nokså kjent fjes der ute. Når man sitter slik på “utstilling” midt i et kjøpesenter, så kommer det naturligvis også folk bort som bare vil prate, det være seg ungjenter som lurer på hva det koster for en autograf til gamle kokker som har vært gjennom alle fasene som kokkfaget kan gi deg. Den voldsomme suksessen og det oppblåste selvbildet, men også de uunngåelige nedturene som alltid, på et eller annet tidspunkt, følger etter hver jævla opptur. Det som går opp kommer alltid ned igjen. Alltid.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ja, jeg har kanskje skrevet mye om både psykisk helse, eller kanskje spesielt om psykisk uhelse som det heter nå for tiden. Jeg har på ingen måte bygd bloggen min på det, men jeg har bevisst valgt å ikke bare ta mine lesere med på mine oppturer, men også sluppet dere inn når jeg har vært på vei nedover igjen. Har også rapportert fra bunnen, men det er ikke ofte. Folk flest, også dere, kjære fantastiske lesere, har nok med sitt og sine egne kamper. Det er grenser for hvor mye av andres elendighet man faktisk klarer å absorbere før det blir fullt.

Litt av min suksess som blogger tror jeg for mange har blitt et slags symbol på at man faktisk, til tross for alt, eller nettopp derfor, kan lykkes i livet, (hva nå enn det måtte bety). Selv når man ligger og kaver i gjørma og gisper etter luft, og det er det faktisk veldig mange som gjør hver jævla dag, så ser de at det faktisk er mulig, kanskje ikke akkurat nå, ikke denne uken, men kanskje neste uke, å i alle fall reise seg opp i knestående. Kanskje man til og med er så heldig at man kan strekke ut hånden, og det står noen der, om så noen som får betalt for det, som hjelper deg opp den siste biten.

Så faller man igjen, selvfølgelig, og ligger der og spreller som en fisk på land, eller, som i mitt tilfelle, en strandet hval (Ser dere, selvforakten sniker seg inn over alt. Vi har alle våre demoner. Akkurat nå er selvforakten en av mine aller største. Noe jeg virkelig sliter med. Det å føle seg som en dritt samtidig som man skal skinne som gull kan være nokså krevende.

MEN

Heldigvis ikke mer krevende enn at jeg stort sett takler det. Skriver litt om det, krummer nakken og går videre. Alltid videre. Tror det er der inspirasjonen ligger. Dette med at jeg ustanselig reiser meg igjen og ruller videre. (Faen, nå må jeg slutte med disse tjukkasvitsene mine!)

“Kokkejævel, det er du som blogger om psykisk helse, ikke sant?”

Jeg ble litt overrasket over det utsagnet da han prøvde å plassere meg i den norske offentligheten. Jeg har aldri plassert bloggen min i noen som helst kategori, men helt uavhengig av hva enn jeg måtte ha hatt slags baktanker når jeg sitter og lar pølsefingrene labbe over tastaturet (Faen, igjen!), så var det i kategorien “psykisk helse” han først og fremst satte meg. Selv om det helt åpenbart var en kokebok jeg satt og signerte.

Jeg tar det som et kompliment! Hvis mine ord faktisk kan bety noe for noen som har, eller har hatt, det vanskelig, tungt, så er det vel den største ære man kan utvise til en mann som aktivt har valgt å “kle seg naken på torget”. Det er faktisk ikke like kult å stå der, midt på torget. Ikke alle liker det de ser. Noen spytter kanskje etter deg. Noen få kaster småstein i hodet på deg. Likevel står du der som en idiot og lurer på hva i helvete er det du holder på med.

Jeg hjelper folk gjennom dagen. Gir dem håp og framtidstro. Kanskje en og annen latter når jeg er i det humøret. Eller noen tårer når vi sammen kan gråte over de eller det vi har mistet. Et lite innblikk i en annen manns liv. Underholdning eller noen minutter med virkelighetsflukt.

Jeg må stoppe nå, for det var like før jeg opphøyde meg selv til en slags Kristus-skikkelse her jeg satt, og lagde min egen religion, ha ha. Uansett, jeg er superduperglad for at du leser meg og at mine ord, mine bilder, betyr noe for så mange, men kanskje først og fremst for deg. Ja, du ja. Du betyr noe du også. For meg.

Klokka er sju og jeg skal gå og spise frokost.

Lag deg en strålende dag!