Det har vært mye kroppsfokus her på bloggen i det siste. Slankesprøyter, periodisk faste, lettprodukter vs. helfeite produkter, oppskrifter på god, sunn og billig mat, veiinger, erfaringer, tips og råd opp, ned og i mente. Siden vi alle har en kropp, mange av oss alt for stor, så er dette noe som selvsagt opptar og engasjerer mange.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er likevel viktig for meg å få sagt at selv om jeg akkurat nå gjør et helhjertet forsøk på å komme ned i en vekt som er litt lettere å vandre rundt på jorden med, så er det jo ikke slik at andre skal føle en skam for at de av ulike årsaker har valgt annerledes. Det er faktisk mange som trives som store. Som har veid fordelene opp mot ulempene, og funnet ut at gledene med overvekt er såpass store at det vil gå ut over livskvaliteten å bli mindre. En ting er selve vektreduksjonen, men hvis den skal være varig vil det bety store forsakelser resten av livet. Det er det slett ikke alle som vil, og det må vi selvsagt respektere.

Når man skriver om kosthold og livstil, så er det veldig enkelt å bli bastant og belærende. Man har kanskje, (etter 100 000 tidligere forsøk), funnet noe som fungerer for seg selv. Dette vil man selvsagt fortelle verden, men det er viktig å huske at egne erfaringer ikke er forskning, det er og blir bare en erfaring du har gjort deg.

Nå generaliserer jeg, men det kan virke som om det skjer en eller annen feilkobling i hjernen hos oss som lykkes med å gå ned noen kilo. Vi blir skråsikre bedrevitere som plutselig kan, vet og forstår alt om kropp, kosthold, metabolisme og trening. Vi blir omtrent like fanatiske og irriterende som folk som har slutta å røyke. “Det er kjempeenkelt! Bare gjør så og slik, det gjorde jeg, og det fungerer!”

Slik vil ikke jeg være, og har jeg framstått slik vil jeg gjerne beklage at du har oppfattet meg på den måten. Jeg vil bare være en helt åpen og ærlig tjukkas som tar dere med på min reise nedover. Fortelle om mine erfaringer med både dette og hint og, forhåpentligvis, inspirere andre til å ta tak i seg selv. Hvis de vil riktignok.

Dette betyr slett ikke at jeg beklager min noe direkte fortellerstil. Jeg er ikke lei meg for å si høyt at overvekt i 99,9% av tilfellene kommer av at vi har spist og drukket alt for mye, alt for lenge. Jeg er heller ikke lei meg for å si at det bare er tull og pølsevev at sunn mat er dyrere enn usunn mat. Vi må slutte å pakke oss selv inn i deilig sukkerspinn! Vi måt tørre å kalle en kakespade for en kakespade, ikke et gripebestikk for salat.

I januar er det alltid mye slankestoff i mediene. Mulig det er for at jeg selv er “inne i det”, men virker nesten som det er mye mer i år enn tidligere. Kanskje ikke så rart siden vi år for år bare blir større og større. Jeg mener det er bra det er stort fokus på helse og overvekt. Det gjør ingenting at vi kjenner på et visst press for å gjør noe med oss selv og vår egen livstil.

Det vi ikke skal gjøre er å gå rundt i verden og skjemmes for at vi er (alt for) store! Enten vi stadig “jobber med saken” eller trives med vår egen overvekt, så skal vi ikke ha noe av at en eller annen nyslank spjæling ser litt ned på oss bare fordi vi koser oss litt for mye, litt for ofte. Slike folk setter vi oss på!

Del gjerne hvis du et enig 🙂

Folkens, ha en vakker og skamfri lørdag!

(Og husk å stem på Keiino!)