09:15 ringte telefonen. Jeg sov, som vanlig. Eller, hadde akkurat sovna igjen. Er jo en del lyd fra en viss liten mann om nettene. Uansett, telefonen ringte. Det var fra jobb.

“Du, det er noen her som skal hente noe lammecarré. Vet du noe om det?”

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Å, herregud! Jeg våknet umiddelbart, og med knusktørr strupe fikk jeg stammet fram at jeg hadde glemt å bestille det, men tilbød meg å betale for varen hvis de hadde det på andre butikker. Ett eller annet i den duren. Jeg vet ikke om de fikk det med seg. Hjertet banket så hardt og så høyt at jeg ikke en gang hørte min egen stemme. Jeg dro på meg joggebuksa, den eneste buksa jeg passer for tiden, og kjørte sporenstreks nedover.

Da jeg kom ned var de selvfølgelig dratt og jeg fikk et lass med emballasje til nettbutikken som jeg plutselig måtte få i hus. Da det endelig var gjort og jeg fikk satt meg ned på mitt første kontor med dør, åpnet jeg pcen og jeg så at det var en mail fra en svært skuffet kunde øverst i mailboksen. Jeg kokte meg en diger kopp med pulverkaffe, stålsatte meg og begynte å lese:

Hei

I dag kjørte min pappa fra <Bostedet, (halvannen times kjøretur fra Alta)> til Alta for å hente lammecaren, han fikk beskjed om at den ikke var der. Dere hadde ikke bestilt den inn slik som jeg ble lovet. Min pappa var også i kontakt med dere på mandag hvor han sa at han ikke kom før onsdag for å hente varen. Fikk beskjed om at dette var helt okei. Nå sitter det to skuffede eldre mennesker i <bostedet> som nå må finne en alternativ nyttårsmiddag for to. Jeg syns dette er dårlig kundeservice. Håper dere kan fikse opp i dette og levere varen til min pappa i <bostedet> før nyttårsaften. 

Min pappa kan nåes på tlf <telefonnummeret>

Som en slags botsgang, og for å ta inn over meg for en idiot jeg egentlig er, så måtte jeg lese mailen flere ganger. Slike feil er utilgivelige, og jeg hadde ikke blitt den jeg har blitt hvis det var slik jeg hadde drevet butikk opp gjennom årene. Jeg var så flau at jeg rødmet for meg selv, alene inn på kontoret. Måtte til og med lukke døren til kontoret, men det var mest fordi jeg endelig har fått meg en kontordør.

Hva gjør man egentlig når man ikke bare har bæsjet på leggen, men når man fader meg har fylt hele septiktanken?

Jeg skrev tilbake:

Jeg kan ikke gjøre annet enn å legge meg paddeflat. Lammet forsvant fra hodet mitt med en gang jeg jeg postet mailen, og kom ikke tilbake før de ringte fra jobb i morges og sa det var noen som var der for å hente varen. Jeg er fryktelig, fryktelig lei meg.

Det tar en uke å få tak i nytt kjøtt, men jeg tilbød over telefon å betale for en tilsvarende vare i en annen butikk. Noe annet enn det kan jeg nesten ikke gjøre. Jeg beklager igjen. Som dere forstår holder jeg på å gi meg, hodet henger ikke med lenger. Det hjelper ikke dere det grann.

Be din far kjøpe det han vil til nyttårsmiddag, så betaler jeg for det. Det er det beste jeg kan gjøre.

Unnskyld!

Så drakk jeg en kopp kaffe til, stappet inn TO chilirubba nikotinfrie snus inn under leppa og motet meg opp til å ringe telefonnummeret som sto på mailen. Til faren. Etter noen minutter med hjertebank, så gjorde jeg det eneste man kan gjøre i slike situasjoner, tok telefonen og la meg om mulig enda flatere enn i mailen. Han var, heldigvis, en trivelig og løsningsorientert mann som hadde tatt opp kalkunbryst som nyttårsmiddag i stedet. Ikke dårlig middag det. Jeg sa han uansett bare kunne dra på butikken og kjøpe absolutt alt han ville, og jeg skulle betale for det. Vi ble enig om at han heller skulle få et sentergavekort pålydende 1000 kr neste gang han var i Alta, som et plaster på såret. For som jeg sa, noe mer enn det kan jeg nesten ikke gjøre.

Unnskyld!

Tror det blir veldig bra for både Hoftepluss og kundene at det kommer en ny sjef 1, januar. Det er på høy tid.