Å lede en såpass stor bedrift som Hoftepluss, der omtrent all verdiskapning starter på nytt hver eneste dag, er en ganske stor jobb. Spesielt nå i sommermånedene kan det, bokstavelig talt, gå hett for seg, med uerfarne sommervikarer og fire ganger så mange kunder som vanlig. Kunder som, naturligvis, forventer akkurat samme skyhøye kvalitet som ellers i året. Alle gjør så godt dem kan, men hvis ikke sjefen har øyne i nakken og følger med på absolutt alt som skjer, for det er fryktelig mye som kan gå galt, så faller kvaliteten som en stein.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det skal ikke mer til enn at det blir glemt sukker i hvitløksdressingen, så er hundrevis av retter ødelagt. Eller det blir forvekslet mellom “ts” og “ss” når det blir kokt ris. Eller at ikke reinskavet skilles godt nok i forkant av steiking, slik at 100 porsjoner finnbiff blir full av ekle “reinklumper”.

For ikke å snakke om at alt i den 10 meter lange varmbuffeten på FyFader til en hver tid er fylt med mat som er kvalitetssikret, før den forlater Hoftepluss. (All maten på FyFader kommer fra Hoftepluss.) Man kan ikke forvente at alle i en arbeidstokk som både består av ungdommer og voksne, med og uten annen erfaring, besitter samme kunnskap som jeg har opparbeidet meg gjennom 29 år i arbeidslivet, men jeg krever at de skal gjøre så godt de kan med de evnene de har. (De er tross alt på jobb.)

Det er trangt, varmt, hektisk, store krav til effektivitet og MEGET store krav til kvalitet. Det er stor turn-over i denne bransjen, og vi er slett intet unntak. Ungdommen “holder ut” et år, halvannet. Da har de skaffet seg så pass med arbeidserfaring at de kan få seg en roligere jobb. De voksne blir i snitt 2 til 3 år. (Bortsett fra Robin da, han tror jeg (heldigvis) har vært her i snart sju år nå.)

Det er så mye vi skal kunne. På en klassisk café eller restaurant, så er gjerne kjøkkenet og serveringsdelen adskilt, slik at du som ansatt bare trenger å lære deg EN av delene, mens på Hoftepluss må du BÅDE lære deg servering og håndtering av kasse, samt ferskvare og fiskedisk, butikkdel med småskalaprodukter, a la carte, café- og brødmat og produksjon av mat, OG IKKE NOK MED DET, du har søren klype meg  ENDA en avdeling å lære deg, nemlig FyFader, verdens største salat- og snackbar. Der er det ENDA trangere og varmere, he he.

Med mindre du er et unikum, (og jeg har heldigvis noen slike), så tar det rundt 6 måneder før du blir flink i jobben. Noen blir det aldri. Dette er ikke en jobb som alle takler eller liker. Det er en ærlig sak. De har kanskje sine kvaliteter andre steder. For å bruke meg selv som eksempel, så er jeg ganske god i jobben min, men jeg hadde ALDRI blitt en flink tømrer!

I et “normalår” ville jeg vært ganske stresset nå. Ikke bare fordi det er sommer, fellesferie og ENORMT med kunder, (noe som er FANTASTISK altså! 😀 ), men mest fordi jeg i tillegg hadde vært nødt til å være godt inne i en rekrutteringsprosess for å få erstattet de som slutter til høsten. Intervjuer, kontrakter, ansettelser, (et par feilansettelser), opplæring, osv.

Dette slipper jeg i år! De nye eierne overtar 1. august og derfor de som naturligvis står for eventuelle nyansettelser. Det gir meg en frihetsfølelse som jeg ikke har kjent på mange, mange år. Tro faktisk at dette er det beste som, hvis du ser bort fra personlige relasjoner, har skjedd i livet mitt. Ja, jeg går på jobb hver dag, men likevel føles det som jeg har sommerferie. Herlig!

Klokka har blitt litt over fire. Har bemanning nå til å bare jobbe fra 6-13 på Hoftepluss, for så dra opp i nettbutikken noen timer. Denne uka jobber Datter her fra 12 til 16, så det er ufattelig hyggelig med litt samvær. Hun bor jo som kjent ikke lenger hos oss, så det er ekstra gledelig at vi kunne få noen sommertimer sammen denne uka samtidig som hun lopper meg for penger. Jeg gir henne GLADELIG penger for ærlig arbeid. (Ellers er jeg nok litt gjerrig, men jobber du sitter pengene løst.)

Skal bare en tur innom Hoftepluss nå for å sjekke forholdene før jeg vender potetnesen hjemover for noen timer med Konemor og Lillebror før de begge legger seg rundt sju. Vi har egentlig en “date” klokka 19:30, men mitt stalltips er at hun sover som en stein så sent på kvelden, men man skal aldri si aldri.

Ønsker dere alle en fantastisk sommerkveld! 😀

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Like feit, men litt lettere likevel