Det har vært en veldig, veldig fin ettermiddag.

Etter noen relativt heftige uker, så føltes det litt rart å sette seg i bilen og kjøre hjem klokka tre. Selv om jeg hadde vært på jobb siden seks, og det ikke var kaos på jobb,  så føltes det nesten som unnasluntring likevel. Skulk.

 

Selv om min tidlige hjemkomst betyr at omsetningen havner på langt unna det jeg hadde håpet og trodd, så kjenner jeg, (forsiktig, men stadig økende), på følelsen av at jeg verken trenger å bry meg eller bekymre meg over det. Neste søndag er det ikke mine penger lenger. Da er Hoftepluss solgt.

 

Vel hjemme ble jeg møtt av en liten gutt som krabbet så fort han kunne mot meg da han hørte jeg åpnet døra, ropte “verdens peneste pappa er kommet!” og skred inn i stua. Klemmer hadde han derimot IKKE tid til å gi, men jeg prøvde likevel, selv om det var som å klemme en meitemark som er i ferd med å tres inn på en fiskekrok…

 

 

(Hva meitemark på fiskekrokene angår, slutt med det! Hvis dyret ikke trives med å få en fiskekrok tredd gjennom kroppen, så ser jeg absolutt INGEN grunn til at vi skal lære våre barn denne bestialske, og unødvendige tradisjonen. Det finnes FLUST med annet man kan fiske med, enn levende agn!)

 

 

 

Vi har vel egentlig ikke gjort stort. Lillebror og jeg ble plassert i ektesengen mens Konemor gikk gjennom klesskapet mitt for å finne ut hva jeg ville beholde av alle de digre klærne som plutselig har blitt bittesmå. Vi gutta raset rundt i senga mens hun holdt opp plagg etter plagg som jeg måtte godkjenne eller forkaste. En magisk halvtime. Når jeg tenker tilbake på den nå, så er det slike scener man ser på film når de skal vise hvor lykkelig den lille familien er (like før de blir drept av den psykotiske naboen).

 

Konemor og Lillebror har vært på gravlunden hver eneste dag den siste tiden. Hun sier det det er fordi hun har plantet noen gressfrø rundt guttegravene. I dag var jeg hjemme og kunne være med. (Hvis du ser bort fra den helvetes foten) hadde vi en fantastisk time der oppe. Ikke bare hos guttene, men ruslet rundt omkring. Småpratet. Nusset, musset, flirte og småkjeftet litt. Igjen kunne scenen være tatt rett ut fra en film.

 

Klokka er halv åtte og det er så vidt jeg klarer å holde øynene mine oppe. Lillebror sover og Konemor plundrer nede på hobbyrommet. Hun har klargjort noe enkelt fra nyboka som vi skal kose oss med etterpå. Så blir det en episode med Fresh Prince of Bel-Air (IKKE spør!) i kosekroken før en helt perfekt ettermiddag er fullendt.

 

Det er så godt når det er godt!

 

Ja, jeg innrømmer at det har gått veldig inn på meg mye av det som har vært skrevet om meg, og måten det har væt skrevet på, de siste par dagene. Igjen har jeg vært så idiot at jeg har kledt meg naken, og da kommer de fram med de spisse knivene sine, disse menneskene som alltid vet best og som aldri har gjort noe feil. “Man høster som man sår” spytter de syrlig ut, som om jeg ikke har gjort annet enn å være slem, neglisjert eller ikke stilt opp for ungene mine de siste 24 årene.

 

Det er så nedrig, så olmt, så slemt å skrive slik om andre. Anonymt endatil. Skal du først korsfeste dårlige foreldre, så får du FAN mæ gjær det i eget navn! Hælvetes kyllingskit!

 

En helt perfekt dag går mot slutten. Ny dag i morgen, og den starter som vanlig (fram til 14. august) klokka fem. Til tross for alt, eller nettopp derfor, så elsker jeg faktisk livet mitt. Nå piper det i ovnene bak meg.

 

 

Folkens, det er fredag for pokker! 😀 😀 😀

 

 

 

 

 

 

 

 

 

31 kommentarer
    1. Riktig så god helg til deg og familien din! Jeg driver og lærer stedattera mi at har man ikke noe fint å si, kan man liksågodt holde kjeft ofte. Skulle ønske flere på internet tenkte litt mer på den.

    2. Men er du ikke enig i at man legger grunnlaget for hvor viktige man blir i livet til de voksne barna mens de er små?

      Det nytter lite å seile inn som superpappa til førtiåringen sin om man knapt var til stede under oppveksten (på generelt grunnlag, jeg henviser ikke til deg da jeg ikke aner hva slags pappa du var/er).

      Jeg syns det er svært spesielt at du tåler så lite motbør på det du skriver at du blir lei deg av folk som ikke er enige med deg. Jeg syns også at du bruker begrepet nettroll svært lettvint, jeg tenker at du hadde hatt godt av en samtale med for eksempel overlevende etter Utøya eller politikere (gjerne kvinnelige) med en annen etnisitet. Der snakker man virkelig om mennesker som opplever hets og troll. Som middelaldrende hvit mann som legger seg klar til hogg tenker jeg at man får tåle litt skarpe tilbakemeldinger.

      1. Utøya der altså? Har for øvrig ikke brukt begrepet nett-troll. Jeg, middelaldrende hvit man som legger meg klar for hogg, tåler å bli motsagt, men dere som hugger til med det ene utropstegnet etter det andre tåler ikke at jeg svarer dere tilbake. I alle fall ikke med samme mynt.

        1. Du forteller du er redd for å dø alene, og at det ikke er sikkert ungene kommer engang. Da antyder du at forholdet til dine barn ikke er det tetteste, ellers hadde du vel ikke trengt å frykte dette? Det er dine egne ord. Du har skrevet dem selv.
          Så kommer det kommentarer om at det er viktig å legge grunnlaget for gode relasjoner fra ungene er små, være til stede, se dem, respektere dem og bruke tid sammen med dem. Altså: man høster som man sår. Det man investerer får man igjen. Og det er helt sant. Sånn fungerer barn. Ingen sier noe om deg som far direkte. Men da tar du det personlig. Du blir kritisert som far. Da er disse kommentarene både nedrige, slemme og olme. Og som motbevis forteller du at sønnen din sendte deg en melding som du tar bilde av og legger ut. Som du vil si: se her alle dere slemme nettroll, jeg har et nært forhold til mine barn. Ser du ikke hvor tullete det hele blir? Igjen, man høster som man sår. Du sår selv disse frøene som gjør at du høster slike kommentarer. Ser du ikke det? Men men, du har sikkert tjent noen ekstra kroner på bloggen siste døgn. Du vet at innlegg som dette skaper klikk og debatt 😉

          1. Det er nok mange som ser akkurat det samme som deg. Og dessverre er det der en del av «underholdningsverdien» ligger i denne bloggen. 🙂

          2. Jeg er fortsatt redd for å dø alene. Manges liv er langt mer komplisert enn frø, uansett hvor mye dere hamrer det inn. Ja, jeg skriver en personlig, eller sosialpornografisk blogg om du vil, og da står man ofte uten rustning når dere stikker til. Hvorfor skal dere på død og liv være så nedlatende og hovmodig? Sett at jeg IKKE hadde “sådd” og IKKE hadde tilbragt omtrent hele min våkne tid i 24 år på ungene mine, foruten jobb naturligvis, og av en eller annen grunn sitter 43,5 år og blir redd for å dø alene. På hvilken medmenneskelig måte finner dere det da riktig å gjøre det ENDA verre for denne mannen som har satt seg selv i en situasjon at ingen kom til ham på dødsleiet, med å GNI inn, igjen og igjen, mantraet om at man høster som man sår? Med utropstegn til og med. Jeg syns det er direkte ondsinnet.

            1. Utropstegnet inni setningen var kun en skriveleif 😆
              På dødsleiet er det for sent, det har du forsåvidt rett i.
              Men dersom denne mannen ikke har sådd sine frø og ligger alene på dødsleie, ja, så er det jo trist og tragisk. Men kanskje selvgjort. Men når man statistisk har 40 år + igjen å leve, så kan jo denne fiktive mannen fortsatt gjøre noe med det. Endre ting. Bedre relasjoner. Og gjør han ikke det på de neste 40 årene, enten fordi han ikke bryr seg, tror at alt bare er som det er, eller ikke får det til, ja, så vil han jo høste som han sår. Poenget med mine innlegg, og veldig mange andres vil jeg tro, er å oppfordre deg eller andre bruke tiden her og nå. Hvis relasjoner er svake, jobb med dem. Endre ting. Gjøre noe. Bygge relasjoner. Jeg synes ikke det er verken nedlatende eller hovmodig, ikke ondsinnet eller slemt heller. Mere en oppfordring om å ta vare på dine nære her og nå heller enn å bekymre deg for dagen som kanskje ligger mange tiår frem i tid. Relasjoner er ikke hugget i stein, de er i bevegelse og endring hele tiden. Og de kan jobbes med. Utropstegn!

              1. Jeg vet ikke når utropstegnene deres er skrivefeil, men må forholde meg til kommentarene deres slik de står. Vi ringes ikke. Ja, kommentarene har vært konstruktive og utelukkende ment godt. Ellers er jeg veldig enig i det aller siste du skriver, at relasjoner er i bevegelse. Mange blir også klokere og får mer innsikt med årene.

    3. Jantelova er sterk her i landet, dessverre. Forstår godt at det er banskeligt å heve seg over det, når nettrolla spyr ut driten sin!
      Håpar du ser at det er flere av oss som diggar deg og konemor, enn det er nettroll. Diggar begge sine bloggar, er fornøyelig å følge med, du skriv så ekte og rett frå levra!! Stå på, ikkje lat dei knekke deg!!
      Ønskar dokke ei strålande helg, og en fantastisk sommar 🌞🥰

      1. Som jeg skrev over, man kan alle fall ikke i dekan i alle fall snakke ordentlig syns jeg. Holde seg til tema. “Man høster som man sår” i en slik sammenheng blir VELDIG ovenfra og ned, dessuten er det jo ingen som vet hvordan det er sådd; eller om det har vært noen med jevne mellomrom å revet opp frøene.

    4. Hvorfor havner omsetningen langt under det du forventer pga. at du gikk tidligere hjem?
      Men fare for å bli beskyldt for å henge meg opp i en unødvendig detalj i innlegget, men jeg lurer virkelig på det😊

      1. Kanskje litt finurlig formulert setning i bloggen, men omsetningen er ikke lavere enn forventet fordi jeg går hjem, men jeg går hjem fordi omsetningen er lavere enn forventet. 🙂

    5. Jeg må le litt over over betrakningen over meitemarken som får kroppen tredd på en fiskekrok, mens fisken får tredd kroken gjennom kjeften, tunga eller kinnet og halt opp etter kroken som sitter fast i de nevnte følsomme plassene i munnen uten å bli ofret en tanke 😉😉

      Jaja sånn går no dagan, man må jo ha noe å engasjere seg i 🤣🤣
      Ha en fortreffelig helg du også, og gi no f… i nett trollene, de kommer alltid til å være der, blir aldri kvitt dem 😉😉😉

      1. Jo, fisken ofrer jeg mange tanker, men den spiser vi i alle fall (tradisjonelt sett). Den er mat, og mat må vi mennesker ha for å overleve, men menneskeheten overlever uten å tre meitemarker på fiskekroker 😉

    6. Ah, mye kritiske kommentarer og langt ned på blogglista om dagen?Da drar vi det beste virkemidlet av de alle.

    7. Har du ikke noe pent å si,så trenger du ikke si noe…lærte æ av min mor og lærte det videre til ungan. Tenk om folk kunne levd etter det,så hadde vi spart oss mange såre følelser og tårer 😢
      Ha ei flott helg med dine kjære 😍

      1. Man kan i alle fall snakke ordentlig syns jeg. Holde seg til tema. “Man høster som man sår” i en slik sammenheng blir VELDIG ovenfra og ned, dessuten er det jo ingen som vet hvordan det er sådd; eller om det har vært noen med jevne mellomrom å revet opp frøene.

    8. ❤️
      Enkelt for meg.å si at du ikke skal bry deg om det alle disse nettrollene skriver!
      Utrolig feige mennesker som ikke tør å identifisere seg, men spre møkk er de eksperter på.

      For et fattig liv de må ha!

      Stå på du! God pappa! God husbond er du! Skal se det blir bedre uansett når du står friere med tanke på beinhardt kjør på jobben.

      Ha en strålende fredags kveld! Du og dine kjære! Store sønner, liten sønn. Datter. Lillebror. Konemor. Svigermord osv osv osv.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg