Det er morgen på Hammerfest sykehus. Her fra 5. etasje ser jeg den lille, sjarmerende etterkrigsbyen sakte, men sikkert våkne til liv. Har alltid syntes det har vært så stygt i Hammerfest, men jeg har endret mening totalt. Det er faktisk veldig vakkert her. Jeg kan absolutt anbefale et besøk, men drøy litt til dette viruset har rast fra se litt. Hammerfest er ikke kommunen du reiser til hvis du er i risikogruppen. Med mindre du er suicidal da, men da ville jeg nok heller anbefalt deg å søke hjelp på annet hold.
Akkurat nå ligger både Lillebror og Kjærest og sover. Lillebror har vært hos oss hele natten og det har gått veldig bra. Hver kveld kobler vi en sensor på magen hans som overvåker pusten hans. Hvis de aller verste skulle skje så går alarmen etter 20 sekunder slik at vi har tid til gjenopplivning mens der ennå er håp.
Datter hadde også pustealarm. Hun brukte den helt til hun var halvannet år gammel. Klarte ikke å koble den av. Orket ikke våkne opp til blå lepper enda en gang. Første natt uten alarm var en påkjenning, men det gikk heldigvis bra med henne.
Lillebror er tilsynelatende frisk på alle mulige måter. Alt virker som det skal. Han spiser masse og Kjærest har å gi han, selv om det ikke “flommer over” før på dag 3 eller 4. Han virker i alle fall fornøyd med det han får ut. Sist gang han spiste var rundt halv to i natt og siden har han mer eller mindre sovet i ett, kun avbrutt av et bleieskift.
Nå skjer det ting bak meg her! Klokka har akkurat blitt 07:40 og det suges så remmer og tøy kan holde. Minner om en annen kar jeg kjenner. Skal ikke nevne navn, he he
Jeg er livredd for at han også skal dø! Angsten blir bare sterkere og sterkere etter hver time jeg blir bedre kjent med ham. Nå er øynene helt oppe og vi kan se på hverandre mens vi prater hvis jeg er helt nært. Jeg har ikke turt å slippe han helt inn ennå, men kjenner at det forsvarsverket kommer til å rakne når tid som helst nå. Han er så fin. Han er så uendelig fin.
I går fikk jeg skikkelig panikk. Han lå og sov på brystet mitt. Pusten gikk raskt, inn og ut, som det gjør med små barn. Umerkelig gikk han inn i skikkelig dyp søvn og jeg kjente ikke pusten hans lenger. Jeg satte meg opp i panikk. Gutten var helt stiv. Ristet forsiktig i ham, men ingen effekt.
Herregud, nå skjer det igjen!
Kjærest kom til, men heller ikke hun klarte å se pusten. Panikken begynte å spise også henne opp. Akkurat da trakk ham pusten og rykket til. Dere vet, så litt “sprell” som babyer ofte gjør.
Hele opptrinnet hadde bare vart i noen få sekunder, men jeg var svett over hele kroppen og så kvalm at jeg hadde lyst til å spy. Dette skjedde to ganger i går. Det kommer til å bli et langt år.
Jeg høres kanskje hysterisk ut, men jeg prøver virkelig å tenke gode tanker. Det er ikke slik at jeg går rundt å er redd for at han skal dø hele tiden, men hver gang jeg ser på leppene hans så ser jeg for meg hvordan de ser ut nå e blir blå, og stive. Blå lepper har jeg sett alt for ofte.
Nei, men vi koser oss skikkelig også altså. Morgenene og kveldene er fantastiske. Bli kjent. Kose oss med mat og hverandre. Dagene er litt verre, med sola som skinner inn på et rom vi ikke kan forlate. Da blir det litt kjedelig. Har lyst til å gå ut og trille og kjenne frisk luft i lungene. Blir ikke det samme å åpne vinduet.
Om bare en liten time skal jeg forlate mine fine to her inne og kjøre tilbake til Alta. Jeg har en del ting jeg bare må få gjort, har jo vært her i halvannen uke nå, og da er det bare å sette seg i bilen. Dessuten er en av mine fraflyttede sønner, samt min mor faktisk, også Alta akkurat nå, og hadde vært koselig å møtt dem også. Samt gitt Datter en klem fra Lillebror.
Livredd inntil margen, men likevel lykkelig hilsen fra Kokkejævel
Tenkte masse på deko. Mange lykke ønsker videre
nyt tiden alle
.
Gratulerer! Baby er helt nydelig! Også ville jeg bare si, det er låv å ha det sånn, og takk for at dere deler.
Fine familien
Tenke på dokke alle
Styrkeklemma i fleng 
Bruk tiden med familien din….
Tenker du hvert eneste minutt eller hva mener du?
Å rives mellom angsten og lykken på denne måten må være en enorm påkjenning for dere. Takk for at du setter ord på det og deler med oss andre. Gratulerer med gutten og LYKKE, LYKKE TIL framover!
Trygghet og håp og en fredful tid fremover til dere.Skyv bort negative tanker og mennesker.
Jeg får så vondt av dere,å gå og være så redd når dere bare skal nyte. Håper og tenker på dere

Kjære Kokkejævel og Kjærest. Akkurat nå sitter hele norge med felles dødsangst i medfølelse for dere. Jeg må inn å sjekke flere ganger for dag om det er noe nytt med lillebror, ønskebarnet hele norge har fulgt med på. Jeg håper at angsten ikke tar så overhånd at den overskygger alt det fine. Jeg er så glad denne bloggen eksisterer og at man får sett på følelsene fra far sin side. Så utrolig fint, og ikke minst sårt og viktig å lese om. Ønsker dere masse masse masse lykke til, i kveld skal iallefall jeg puste godt og tenke på lillebror å sende god energi
Gratulerer så masse til deg og kjærest og resten av familien.
For en fin gutt dere har fått. Gleder meg veldig over skatten dokkers.
Takk for tastetrykkene dine de rører mitt hjerte.
Takk for at vi får henge på og at du deler.
Vi er mange som puffer på og blåser dere framover.
Lykke til kjære dere.
Så vondt å leve med slike erfaringer og slik angst ! Føler virkelig med dere
! Nå har dere sikkert fått alle de faglig velbegrunnede råd som finnes når det gjelder babyer og søvn, men jeg bare lurer på en ting:. Du sier han sov på brystet ditt, og da regner jeg med han lå på magen ? Jeg har lært at det ikke er heldig at babyer sover på maven fordi det da lettere blir slike situasjoner der de ikke får puste. Men dette kan være endret politikk for alt jeg vet. Masse varme gode ønsker for dere alle fra ei som er mor, bestemor, oldemor, og forhenværende jordmor.
Selvfølgelig er dere redde for det lille vidunderet dere endelig har fått
det vil nok ta tid før dere klarer å slappe mer av. Håper allikevel at dere kan nyte dagene som kommer, plutselig e glunten konfirmert og gift og da kan det være godt å tenke på baby og småbarnstia. Gratulerer te dere alle 
Smalt sammenligningsgrunnlag, men kan bare tenke mæ at det e omtrent som å være i ei ulykke (x10), og så skal sætte sæ i bilen igjen… Man kan både “se” og føle at bilan (og bergveggen) komme mot en, uten å ha kontroll. Det blir bedre med tida, men kommer alltid til å sitte i ryggmargen…
Håpa dåkk klare å nyte tida, også når Lillebror sover
Tenker på dere. Vet akkurat hvordan dere har d nå,og i tiden framover. Har selv hatt barn på alarmteppe. Kjenner meg godt igjen stivheten i babyen før han våknet helt. Gikk faktisk i 2 år jeg m speil i lomma,for å sjekke pusten hans.
Jeg ønsker dere alle mulig lykke i framtida.
Alt godt!
Halloen..



Dåkker 2 å den lille er bare helt fantastisk sammen..
Det hær kommer til å gå bra,prøv å senk skuldran å pust med magen…
Ønsker dåkker allemasse lykke til.
Halloen..



Dåkker 2 å den lille er bare helt fantastisk sammen..
Det hær kommer til å gå bra,prøv å senk skuldran å pust med magen…
Ønsker dåkker allemasse lykke til.
Ønsker dere av hele mitt
en trygg og vakker spebarnstid.
Min sønn er 3.5 år, stadig våkner jeg å må sjekke pusten… Når han sover på eget rom en sjelden gang, roer jeg meg ikke før han ligger vedsiden av meg så jeg får passe på. Etter å ha mistet tidligere, kjenner jeg på den konstante angsten av at noe skal gå galt. Klarer ikke slippe den tanken, den er så innarbeidet i kroppen.
Håper med tid å stunder at dere tørr å slippe redselen litt
Den slipper aldri. Av og til spretter jeg opp midt på natten og springer inn på Datter sitt soverom for å sjekke om hun er live. Hun er 12 år gammel
Husker den frykten godt! Jeg blåste henne forsiktig i ansiktet når hun holdte pusten, da kom resonsen kjapt!
Det er jammen fullt forståelig at dåkker blir engstelig av slike opplevelser,med tanke på det dåkker har opplevd
. Håper bare så inderlig at med pustesensor på plass,kan dåkker kansje klare å slappe litt mere av
. Regner med at du er trygt tilbake i Alta,til en stolt bestemor og like stolt storebror. Dine flinke ansatte har vel klart å holde hjulene igang på Fy Fader og Hoftepluss
. Så er det bare å nyte spedbarnstiden,de vokser jo så utrulig fort
. Ha en flott dag videre
Du skriver så enormt godt og så enormt viktig. Jeg tørker en tåre for frykten din og for den nydelige Lillebror. Døden er så svart og håpløs, og det nye livet er så nydelig og fullt av drømmer. Vi heier så på dere alle. På søndag skal vi synge Halleluja for dere i kirka og på 17. mai skal hele nasjonen løfte alle flagg mot himmelen for den sprell levende Lillebror. Vi trenger alle å bli minnet på hvor dyrebart livet er; det bittelille, det som er midt i løpet og det som har bikka middagshøyden. Alle livene er alle sammen like mye verd å ta turen til Finnmark og brøle på torget for. Livet altså. Dette arrete og delvis istykkerrevne livet. Så verdt å eie.
Nydelig <3
Alt blir bra
Styrkeklem til dere
Kjære deg – ta en liten stopp på turen mot Alta og slipp ut litt «luft» – skrik ut, for denne følelsen må ikke få altfor godt feste inni deg. Ønsker det aller beste for dere alle sammen
Den er så fullt ut forståelig, den redselen dere sitter med

Har selv våknet til søte små som ikke har reagert, har virket helt stive og uten pust, men har likevel aldri opplevd det dere har gått gjennom. Mine har våknet igjen. Men redselen sitter lenge i, selv etter det “uskyldige” i mine opplevelser.
Min eldste lå med åpne øyne i vugga, rørte ikke en muskel. Holdt hånden foran munnen hans for å kjenne etter pust, men kjente ingenting. Så ham inn i øynene, snakket til ham, ingen reaksjon. Viftet med hendene foran øynene hans, han stirret like stivt opp i taket. Men i det jeg skulle til å rykke ham ut av vugga, ser ham på meg og setter opp et kjempeglis, den trollungen
Gratulerer med den vakre sønnen! <3 Det har vært så koselig å følge deg å kjæresten de siste dagene. Noe annet enn valg i USA, og smittekurvene til Covid 19. Det er jo dette som er viktig her i livet! Forsøk å nyte de første magiske ukene! Samme hva alle sier, så kommer dere til å ha angsten sittende i dere. Man klarer ikke å glemme, eller å overprøve slike sterke og vonde minner. Men etter hvert senker man allikevel skuldrene litt, og plutselig løper junior rundt med grønn snørrbart i barnehagen og sier ord han ikke skal kunne!
Alt godt, til alle tre!
Gratulerer så mye
så mye hår på det lille vidunderet. Ønsker dere alt godt.

Huff så vondt jeg får av dere

Skjønner man blir redd og utrygg når man har opplevd å miste. Tror at denne lillebroren vil være hos dere og vokse seg dtor og sterk. Mange styrkeklemmer og gode tanker sendes dere. Tenker på dere 




Så fint at han har fått pustesenor, da håper æ at dokker får til å slappe litt av og nyte lillebror max. God tur over fjellet, kjør forsiktig. Regner med at det er masse masse bilda og vise fram til dine i Alta
Stor klæm fra Tromsø
Nyt! Tiden!

Flott at dere får god oppfølging og at Kjærest har det bra.
jeg skjønner godt den angsten ,kjenner faktisk 3 stk som har misset sine til krybbedøden og det er noe ingen andre enn familien selv som kan sette seg inn i ,men jeg sender gode tanker og ber for den lille :=9 ,det går nok bra skal du se
Håper at angsten slipper etterhvert
Alle beste ønsker og varme tanker til dere alle 3 
Nydelig han Lillebror! Han tester bare dere litt, han skal bli og bli elsket av hele Norge. Ta godt vare på ham, muss og klem fra en av miljon tante han har
♥️
Vondt å leve med den angsten, sender gode energier til dere alle. Dette går nok veldig bra.


Kjør forsiktig, hils kjærest og lille gutt
Vil berre send dåkker alle mulige gode tanka




Det er ikke rart dere får litt panikk etter det dere ha opplevd
få noen å snakke med underveis så ikke frykten sposer dere opp
helsesøster kan vel kanskje vøre til hjelp, ellers er det endel telefoner man kan ta i disse tider for å ventilere tanker.
Vakker er han!
Nok engang gratulerer så mye
Synes ikke det høres hysterisk ut. Du har all rett til å være bekymret.
Hvor lenge skal Kjærest og Lillebror være på sykehuset før de får dra hjem?
Mtp dødsangsten
De skal i alle fall være der til han har overlevd broren.
Du skal nok se at alt går bra, og at gutten din vokser opp og blir en flott gutt/mann. Tenk gode tanker

For en nyyydelig skapning



Og så masse hår
Forstår godt den uroen og redselen dere kjenner på. Det hadde alle som har opplevd det samme som dere gjort.
Ingen råd er gode råd akkurat nå.
Kos dere med Lillebror og nyt
Han kommer snart til å bli en stor og sterk kar som løper rundt og som er høyt og lavt
God tur til Alta.
Kjæret og Lillebror er i de beste hender.
Fint at alt går bra.
Det med pustingen til de små har skremt mange.Mæ også.Forstår godt du ble redd som har opplevd å miste 2.
Det må være en trygghet med alarmen.
Trist å lese hvordan du har det.Du har vel snakket med noen vil æ tru.
God tur hjem til resten av familien.
Tenker på dere og håper at alt går bra


Det er vondt å være livredd. Føler med dere. Denne angsten slipper nok ikke taket med det første, ikke før Lillebror er eldre enn gullet som dro i fjor
Sender en klem til Datter, Lillebror, Kjærest og Kokken 
Klæm tel heile hurven
Alt godt tel dæ og dine 
Å kjenner så den følelsen. Nå mistet jeg ikke min første men han gikk i hjertesvikt hjemme 8 dager gammel pga uoppdaget hjertefeil. Vi rakk sykehuset og gjennoppliving nyttet. Funkisen overlevde etter en stor hjerteoperasjon men har fått varige skader. Da nr 2 kom var jeg hysterisk. Ville ikke ha ansvar for ungen før han hadde vært på ultralyd av hjertet og roet meg egentlig ikke før det var gått et år og det ble en siste ultralyd på Friskusen. Har man holdt et livløst barn i armene glemmer man det ikke. Så jeg har tenkt masse på dere og ikke minst på Kjærest da jeg lett kan sette meg inn i hvordan hun har det nå. Så bra dere får bruke monitor så dere kan føle dere litt tryggere og ikke må passe på selv. Da tør man jo ikke sove. Krysser fingrene for at dette går bra
kos dere så godt dere kan med den lille 
Digger galgenhumoren
Nå har jeg lært meg noe nytt
Hilsen en annen mamma til en funkis og friskus
Forståelig at du har en dyp redsel, og håper for deres del at dere etterhvert klarer å leve uten denne, men det vil nok ta tid. Kjør forsiktig!
Det må være fryktelig slitsomt å gå med angsten i seg. Håper dere får hjelp av profesjonelle slik at dere til fulle kan nyte den vakre lille dere har fått i livet deres
Kjør pent og nyt tiden med mamma, sønn og datter
Så nydelig vakkerskatt
Ønsker dokker alt godt, nyyyt tia som kommer og ta godt vare på hverandre 


Så godt og så vondt
Din redsel e ikke ubegrunnet. Dokker e samtidig velsignet med en nydelig sønn,frykten for å miste må være vanskelig å kjenne på. Håper dokker får støtte og hjelp fra fagfolk. Ønsker deg og dine fine en nydelig dag
kjør vakkert til Alta (som e finere enn Hammerfest
)
Mer nettmobbing. (Dette har ikke jeg skrevet)
Mvh
Erik Løvenbalk Ribsskog
Furulia 29
1356 Bekkestua
Er sikker på at “Lillebror” er kommet for å bli en stor mann i fremtiden! Prøv å nyt øyeblikkene <3
Så godt å få disse oppdateringene, helt merkelig kor godt æ føle at æ “kjenne” dokker og æ bli både rørt og glad av oppdateringen. Ønske dokker alle tre en fin dag


Gratulerer igjen, med en så fin lillebror,masse hår har han også
. Synes så synd på dåkker som sitter med den grusomme dødsangsten, håper bare ikke den tar gleden av å ha fått et så nydelig og perfekt under.
.
Du får kjøre fint til og fra Alta
Husk vi er mange som ønsker dåkker alt godt
<3
God morgen til dere.
Har ingen problemer med å se at dere har angst, at den ligger og lurer innimellom gleden. Viktig at dere snakker om det, også får oppfølging av profesjonelle. Er en mentalt tøff periode dere skal igjennom. Du får nok lettet litt på lokket her sammen med oss, men ikke så dypt som du trenger. Så be om samtaler med profesjonelle slik at dere ikke sliter dere helt ut psykisk.
Kjør forsiktig over fjellet, de på begge sider trenger deg. Ha en fin dag.
Klem fra Vestlandet til dere alle sammen
Så nydelig han er, forstår godt engstelsen.
Ønsker dere all verdens lykke til 
Forstår at det er både tøft og tungt med en slik «forhistorie»



Sender alskens positive og gode tanker deres vei, ett helt år på forskudd
ALT godt ønskes
Tenker på dere
Tenker på dere og ønsker dere alt godt her i verden
Dette er vondt å lese. Kan ikke gi deg råd heller, har aldri opplevd det dere står i. Men prøv å nyt, nyt dette nydelige lille menneske.


Å gå med en slik bekymring vil jo slite dere helt ut
Lillegutt er kommet for å bli
Tenker på dokker