Reklame | HATER å merke dette med reklame, men du finner en link til min egen nettbutikk i bloggposten, og i dette tilfellet er regelverket klart.

Jeg har sju barn. Fem på jorden og to i Himmelen. Jeg har stått på, bokstavelig talt, og fulgt Bibelens ord om å “befolke jorden og bli mange”. Seks av sju fødsler har vært planlagt. To av sju har jeg klipt navlestrengen til. En av sju fødsler har jeg vært forhindret fra å irritere mor på fødebenken.

Jeg har opplevd det meste, men aldri har jeg opplevd en barseltid uten barn. Aldri har jeg opplevd at den eneste kontakten jeg kan ha med ungen min, og mora til ungen min, er gjennom en pc-skjerm. Og vet du hva, jeg gidder ikke sutre over det! Leste akkurat en sak i VG om at det ligger tusenvis av eldre, og andre, rundt omkring på landets sykehus og praktisk talt dør alene. DET er grusomt det!

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

I det perspektivet er vårt, og tusenvis av andres, barseltid ingenting å sutre over i det store og det hele. Ja, det er så klart kjedelig, men vi gjør det for laget, for landet! (Men faen da, så trasig det er!)

Dagen startet, som den jo så ofte gjør, med at jeg våknet. Lå lenge i sengen, selv om jeg måtte tisse, unnskyld pisse. Sjekka bloggen. Joda, fortatt øverst. De siste 30 dagene har faktisk du, og 345 756 andre “unike brukere”, til sammen lest bloggen min 2 094 057 ganger. Helt vilt! Måtte bare skryte litt, for det syns jeg er litt stas da. Sorry!

Selv om jeg trives best med lite klær i barseltiden så kledde jeg likevel på meg og dro ned på jobb en tur. Ikke veldig lenge, halvannen time eller der omkring. Jeg er jo i barsel må vite.

Dro så hjem igjen og ble med på morgenstellet over facetime og spiste frokost med Kjærest. Hun på helsesenteret og jeg her hjemme. Utenkelig for bare noen uker siden, men nå er det helt naturlig. Vi snakker ikke hele tiden. Vi surfer på nettet, sjekker og besvarer mail, men vi er sammen likevel. Rart.

Ut og vaske bil! Vinteren venter neppe veldig mye lenger, så greit med ren bil før isen dekker den. Tror det er bra for lakken, jeg vet ikke. Snakka med Kjærest mens vasken pågikk. Vi er stort sett “sammen” hele tiden. Koselig, men fortsatt rart. Vi hadde jo aldri sittet slik og snakket hvis hun hadde vært hjemme.

Vel hjemme igjen dukker fankern meg Fagmøbler smilende opp på utsiden! Nysenga var klar for levering.

Ikke nok med at han hjalp meg inn med senga, men han hjalp meg også både å montere den og legge trekk på madrassen. Liiitt kompishjelp var det nok kanskje, men uansett en framragende service. Har hørt MANGE som har skrytt av servicen til Fagmøbler i Alta. Nå fikk jeg oppleve det selv. Tusen, tusen takk for hjelpen!

Sengetrekk derimot måtte jeg legge på selv. (For en latsabb!) Kjærest har kjøpt alt av puter og dyner nytt. Mamma har kjøpt sengetrekk. (Ja, hun vasket dem før jeg la dem på). Som dere ser er det forskjell på lengden og tykkelsen på dynene. Jeg vil ha dem korte, lette og tynne og Kjærest vil ha dem lange, tjukke og tunge. Skal ikke gå videre med det som akkurat dukket opp i hodet mitt nå…

CT av rygg. Begynner faen meg å føle meg som orkesteret på Titanic! Du vet, myten sier at de smilte og spilte mens skipet gikk ned. Vel, her ligger jeg og smiler, men spiller mest på følelser, he he.

Litt jobb med netthandelen på ettermiddagen. Kjærest og Lillebror er selvsagt også med. Klargjøring av tørka reinkjøtt for salg. Håper å ha det klart i løpet av neste uke. Følg med på kokkejævel.no. Der finner du også andre flotte gaver til den som har alt, dvs. de aller, aller fleste 😉

Hvordan det går med Maria? Vel, følg med her:

Hun har fått egen leilighet på loftsbadet til Svigermord, men i dag fikk hun komme ned i stua for å kjenne på luktene til de andre dyrene i arken.

Hun våger seg etter hvert ut av buret, men hvem er det som stirrer henne rett inn i øynene???

Jo, Wacko-Wilma. Alltid sulten. Alltid på hugget. Aldri til å stole på…

Og i trappa sitter Killer-Cat og sikler. Venter på det rette øyeblikket til å kaste seg i strupen på nykommeren.

Til slutt var det ikke en eneste beinrest igjen. Den enes død er den andres brød sies det, men dette var litt trasig litt for tidlig, og det mener jeg.

Ja ja, er tross alt bare en katt. Fikk solgt den gamle sengen for 1600 kroner. Alt for lite, men nå er i alle fall både den og katta rydda av veien.

Ja, jeg blogger lite om dagen. Selv om jeg ikke vil sutre over min egen situasjon fordi det er så mange som har det spå mye verre, så er det skikkelig kipt for tiden. Jeg gleder meg til natt til tirsdag, på morgenkvisten. Da er Lillebror blitt større enn Storebror og vi tør forhåpentligvis å samles hjemme for en normal barseltid. Jeg gleder meg veldig. (Og gruer meg enormt)

Sånn er livet! Skal ringe mine nå. Takk for at du leser meg. Det setter jeg stor pris på. På ordentlig.