Det var ikke slik det skulle bli, men det ble det. Har vært oppe hos begge guttene. Bare en snartur. Iskaldt, men det er lys. Ganske mange faktisk. Fem måneder siden fødselen i går. Da blir det litt lys. Det er hyggelig. At han ikke er glemt. Ennå. Jeg vet han blir det. Etter hvert. Broren fikk også masse lys det første året. Til slutt er det bare foreldrene som husker. Eller bryr seg. På ordentlig. Slik er det. Og slik må det være. Folk har sine egne liv. De skal også leves.

Dagen skal brukes til å steike ribbe. Det går enorme mengder framover. Flere tonn. Vi må derfor steike annen hver dag. Søndager er gode dager for å steike opp reservelagre. Vi har stengt på søndager, så begge ovnene kan brukes. Satser på 300 kg i dag. Ribba avkjøles, før vi skjærer dem i porsjonbiter og fryser dem ned. Da har vi litt hvis vi ikke rekker å steike nok annen hver dag. Dette gjentar jeg hver søndag fram mot jul.

Ribba salter vi i to dager. Masse salt og passe med  grovmalt svart pepper. Svoren ned. Uten tilstrekkelig med salt, ingen knasende sprø svor. Hard kanskje, men ikke sprø. Det er forskjell. En stor en. Legg svoren på et helt flatt underlag slik at det danner seg en saltlake som svoren får godgjøre seg i.

Kjærest strikker. Og strikker. Og strikker. Julegaver skal produseres. Hun har mange i sitt liv og hun er veldig flink til å ta vare på dem. Der har jeg litt å lære. Ganske mye faktisk. Jeg er veldig lite flink til å gi folk gaver. Har alltid sett på ting som søppel. Eier nesten ingen ting selv. Har en gammel dunjakke med en halv logo på. Var hos skredderen å fikk fiksa glidelåsen her om dagen. Ser snart ut som kong Harald gjorde på nittitallet.

Farsdag. Jeg husker min aller første farsdag. Da var jeg akkurat fylt nitten år. Det var litt rart, litt uvirkelig. Jeg forsto jo at det lille nurket på 10 måneder ikke hadde skrevet ordene, det hadde vært helt sykt, men han hadde tegnet, eller i alle fall fargelagt kortet i modernistisk stil. Det kan ikke bli koseligere.

I år blir det ingen kort i modernistisk stil. Jeg vet jeg ville fått det hvis alt hadde vært annerledes. Det kommer til å bli en rar dag. Det beste er egentlig bare å late som om det er en helt normal dag, men det er jo ikke det. Da er det bedre å jobbe. Er jeg riktig heldig kommer Datter og Sønn en tur på besøk i ettermiddag. Det blir koselig.

Nei, alle fruentimmere, sønner og døtre der ute, legg fra deg mobilen og stikk og lag noe godt til gubben eller far din! Helst uten så mye sukker, for han har lagt seg litt ut i det siste. Noen må ta ansvar. Han gjør det ikke selv.

God farsdag ønskes alle!

Tips til farsdagskaker finner dere HER