En av de sterkeste meldingene jeg har fått…

“Hei, Jeg har lenger tenkt på om jeg skulle skrive denne meldinga. Har vært redd for at det skulle oppfattes som klaging og syt. Men har landet på å gjøre det. Hensikten min er å forklare hvor mye det betyr at du er så åpen på blogg og face. Først må jeg si at jeg er imponert over hvordan dere klarer på deres måte å stå i det etter å ha vært igjennom noe så grusomt som å miste et barn. og for deg to… Jeg kan ikke fatte hvordan du klarer, og kan ikke forestille meg hvor fælt det må være.

 

Jeg har “bare” mistet barn i svangerskapet – flere MA – og det føles uutholdelig. hormonbehandlinger, mislykket prøverør osv som kulminerer i hjerter som slutter å slå, og en kropp som ikke støter det ut på egenhånd. Den forferdelige følelsen med å bli trillet inn på operasjonstua for utskrapning – de tingene gjør at jeg vet hvordan det føles å miste i mors liv. Men å miste et levende barn… Det kan jeg bare forestille meg. Jeg har levd og lever med den redselen hver dag… men har heldigvis sluppet å oppleve den.

 

Min datter har og er syk etter år med mobbing, overgrep, voldtekter og psykisk vold. Ting hun har gått igjennom siden hun var ganske ung, og som jeg som mor ikke har klart å beskytte henne mot. Hun har flere ganger forsøkt å ta livet sitt, og det å ligge på kne på badegulvet å vaske blod etter at hun har forsøkt å ta livet sitt… det gjør at jeg bare kan forestille meg hvor grusomt det må være å miste et barn.

 

Det at du skriver med ærlighet, humor, sorg, skråblikk og slående treffende linjer. Det gjør at jeg leser med latter, tårer, respekt og beundring. Har mange gang tenkt at man skulle kunne skrive… jeg skulle da ha skrevet bok. Kanskje ikke så mye for omverden, men for å klare å skrive av meg også traumer og dritt som man går igjennom. OG når du skriver om slike tema så gir det på en måte styrke som gjør at jeg tenker – ja da klarer jeg og!

 

Mobbing, overgrep og psykisk vold er noe som jeg og kjenner til – og det gjør det ekstra vondt at min datter har måtte oppleve det samme. Det at jeg hver dag går med redsel for å miste henne – og skjønner hvorfor. JEG har også en mor som er alvorlig syk og ligger på sykehjem og kan ikke snakke og spise og er 100 pleietrengende, men er 100 % klar i hodet. Ingen i familien som er støttende og tilstede for meg og min datter oppi dette. Det bare legger ekstra sten til byrden. Jeg er så sliten så sliten – men jeg skal klare det.

 

DU klarer – det inspirerer. SÅ takk! og jeg bøyer meg i støvet for det du gjør. OG håper du vinner hele skiten i Vixen. Jeg har nesten aldri lest blogger, men nå leser jeg. Lykke til med bryllup, bok, blogg og alt annet livet måtte by på. ønsker deg og dine alt godt.  🙂 Ha en vidunderlig helg med kjærest”

 

Hva skal man egentlig svare når en ukjent kvinne fra et sted jeg ikke en gang har hørt om sender meg en slik melding? Jeg er ingen psykolog, men jeg forsøker med min egen åpenhet å vise at selv om man blir slått i bakken gjentatte ganger, finnes det alltid et lys, en åpning, en mulighet. Det kan være fryktelig tungt å få øye på det, men det er der. Alltid. For alle.

 

Jeg svarte:

“Selv om dette var fryktelig tung lesning, så er det er meldinger som dette som gjør bloggingen min verdt hvert hvert eneste minutt med arbeid! Åpenhet avler åpenhet og det kommer ingenting godt av å stenge alt det vonde inni seg. Man kan selvfølgelig ikke være åpen om alt, av hensyn til de nære rundt seg, men bare det å fortelle sin historie, til noen, tror jeg utelukkende av det gode.

Det er helt åpenbart at du har det veldig tøft og jeg håper både du og henne får den hjelpen dere trenger.

Jeg ønsker dere i alle fall all mulig lykke og dere må aldri gi opp. Aldri! Kjemper man lenge nok finnes det alltid en lysning. Det er ikke sikkert den er der man tro den er. Heller ikke sikkert man ser den før man plutselig snubler over den, men den finnes. For alle.

Tusen takk for meldingen! Den er så sterk og fin at jeg håper jeg kan bruke den på bloggen i en eller annen sammenheng. Fullstendig anonymisert selvfølgelig.

God helg 🙂”

 

Hun svarte at det kunne jeg så lenge hun fikk være anonym og jeg velger derfor å dele denne historien med dere. Jeg får titalls med lignende historier i løpet av en måned, men denne grep meg kanskje litt ekstra. Vet egentlig ikke hvorfor, men det var kanskje noe med mengden elendighet som blir stablet oppå ett og samme menneske, og som gikk videre til neste generasjon.

 

Vi må snakke sammen! Hjelpe hverandre. Jeg tror det er det eneste som egentlig fungerer. Vi klarer ikke livet alene. Hele tiden.

 

Lag en god søndag, for deg selv og andre 🙂

30 kommentarer
    1. Kjenner jeg fikk tårer i øynene etter å ha lest meldingen du fikk og syntes ditt svar til henne var fint. Stå på, du gjør definitivt en forskjell.

    2. Ensomhetens ansikt
      Hvordan ser ensomheten ut? Er den mørk? Er den grå? Ligger den som en skygge over dagen, og som en tåkedis om natten? Kan du ta på den? Kan du smake den? Kan du høre den?
      Ensomheten ER mørk, den ER tåkete, den smaker bittert, og den er hard, med skarpe kanter. Den bråker og støyer. Gjennom hele dagen. Og også om natten. Den føles, og kjennes og er altoppslukende. For den som er ensom! Ensomheten er et udyr, som jager deg om dagen. Som ligger i bakhold om natten. Ensomheten skriker mot deg, den stirrer på deg, den er deg! Den tar deg!
      Å ha et barn, som er ensomt. Et ensomt barn. En. Som er alene.Alltid! Som ikke har noen å søke blikk med i ett nytt rom. Som ikke har en venn eller venninne som man kan dele opplevelser med. Håper gjennom dagen. Gråter gjennom natten. Legger seg sorgtung og kald. Står opp, med tåkedisen tungt rundt seg, men med et ørlite håp for dagen.
      Det tynger deg. Det eneste du vil er å løfte barnet opp. Opp og fram. Vise verden at her er et vidunderlig barn! Et barn som kan være en venn. Som har mye å dele med deg! Som trenger deg! Nok en dag gikk. Heller ikke i dag var det noen som så meg!
      Å være en mor. Eller en far. Eller en søster. Eller en bror. Vi blir alt! Alt som betyr noe. Men allikevel ikke nok!

      Jeg ber deg inderlig! Se deg rundt! Du kan gjøre en forskjell! En viktig forskjell! Vi har alle et ansvar. Se deg rundt på pauserommet. I klasserommet. På festen. I gruppen der du hører til. Er det noen der som trenger deg? Et «hei, hvordan går det?»En invitasjon, «sitt gjerne her med meg», eller enda bedre «kan jeg sitte her ved deg?».
      Kanskje vi sammen kan krympe dette udyret! Denne ensomheten, som bryter et menneske ned til ingenting. Kanskje kan vi, sammen, si fuck you, ensomhet! Du får ikke ta vennen min! Og du får ikke ta kollegaen min! Eller klassekameraten min! For jeg er her og jeg ser tåken du legger rundt dette fine menneske. Det godtar jeg ikke.! Så kom, du vakre. Sitt med meg! Så kjemper vi sammen mot ensomheten!

    3. Utrolig trist lesning. Og utrolig flott at du inspirerer folk som sliter på den måten, at de tar kontakt og at du får til en dialog. For det er som du sier. Man må bry seg om folk rundt seg, det er egentlig det det hele handler om. Alt annet er egentlig meningsløst fyllstoff på livets vei. Men det å være glad i, snill mot, bry seg om osv. Det er det det handle om . Ha en nydelig søndag 🙂

    4. Det er tøft det denne kvinnen skriver. Og mye av det du skriver er tøft det og. Men måten du skriver på, din åpenhet om både sorger og gleder gjør noe med oss som følger denne bloggen din. Tror det får oss til å være mere åpen i våre møter med venner og familie. Du hjelper oss til å tørre å si ting til andre. Og når en snakker om noe vanskelig, ja så letter det i alle fall litt. Takk for dine skriverier

    5. Håper inderlig denne kvinnen får oppleve litt mer godhet og støtte. Her er en symbolsk klem – både til henne, og til kjærest som tydeligvis er et lite unikum – og til denne ukjente kvinnen. Hadde ikke trengt å si noe, bare holde rundt. Lenge.

      Ha en fin søndag!

    6. Så godt at vi kan få lese bloggen din og få vite at det er noen der ute som lytter til det vi bærer på og forstår at vi må få snakke ut.

    7. Livet, selve livet, det er sterkt på så mange arenaer
      Å det kan som du sier, ikke leves alene, hele tiden
      God søndag

    8. Så sant, så sant! «Vi klarer ikke livet alene. Alltid.»
      Men bare å ha noen som lytter – eller leser, kan lette utrolig på trykket👍❤️

    9. Så sant, så sant! «Vi klarer ikke livet alene. Alltid.»
      Men bare å ha noen som lytter – eller leser, kan lette utrolig på trykket👍❤️

    10. For en trist historie den damen hadde å fortelle. Godt at din åpenhet kan være til hjelp for henne, og andre ❤️
      Så håper jeg DU ikke lesser andre sine tunge historier på dine skuldre, for du har tydeligvis nok der fra før.

      Ha en strålende søndag 🌺

    11. Takk, for et hjerte av gull, takk for du deler,takk for at du får opp øynene på alle oss andre, takk. Ha en superfin søndag.

    12. Blir så imponert av mennesker som vil dele sin fortvilelse, sorg og depresjon i en verden som er full av glansbilder og perfekte hjem.
      Er så glad du og din blogg finnes, et ekte menneske og et ekte hjem.
      Takk.

      1. Jeg gråter. For denne tapre, flotte kvinnen. Og for deg, som usminket løfter nådeløsheten ut i mørket, og som alltid heier på livet.
        Takk ❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg