En dag i året

Det er en dag for alt. Vafler, arbeidere, fårikål, kvinner, homofile, søvn, urfolk, radioer. Listen er uendelig. I dag er det altså den internasjonale dagen for psykisk helse. I dag skal vi alle vise at vi bryr oss. Forstår. Respekterer. Inkluderer. En viktig dag, misforstå meg rett, men jeg har et litt ambivalent forhold til alle disse dagene. Hjelper de egentlig og, ikke minst, hvem hjelper de?

Det vet jeg jo egentlig ikke noe om, og burde sikkert ikke uttalt meg, men mitt inntrykk er at i morgen fortsetter alt som før. Som vanlig. I morgen er det igjen flaut å fortelle verden at man går til pykolog for å komme seg gjennom hverdagen. I morgen ser vi igjen ned på de som ikke takler å være i en full stilling fordi hodet rett og slett ikke henger med. I morgen er det igjen ingen som forteller deg at de er inne i en depresjon, de er bare i “litt dårlig form for tiden” eller har “influensa”. I morgen er det ingen som forteller om sin rusavhengighet eller at de tyr til selvskading når presset blir for stort. Det forteller de forresten ikke om i dag heller fordi de vet hva som kommer i morgen hvis de gjør det. Skammen og fordømmelsen fra oss andre.

 

Hvorfor er det så flaut å snakke om disse tingene? Hvorfor ser vi ned på de som sliter? Hva er det med oss mennesker som gjør at vi instinktivt tråkker på de som ligger nede? Eller i beste fall bare ser bort. Ofte i vemmelse. Er det fordi det gjør oss selv sterkere? Vise verden at vi klarer oss selv? Hvorfor er det egentlig så viktig?

 

Åpenhet. Jeg tror på åpenhet. Ikke bare en dag i året, men 365. En av mine største forbilder er faktisk Kjell Magne Bondevik. Han fortalte. Til hele verden fortalte han at han måtte ha en pause. Han klarte ikke mer. Husker du hva vi sa, hvisket om, skrev? Det gjør jeg.

 

Det handler kanskje om fasade? Det er en historie med rus og psykiatri i alle familier, men vi er livredde for at det skal komme ut. Selv om alle egentlig vet. Det “snakkes jo”, men vi later som om alt er bra. Vi har ikke noe med det. Ikke vil vi vite det heller, for vi har nok med vårt eget. Vi tilhører jo også en familie…

 

Vi lever i et samfunn der til og med det å miste et barn er tabu å snakke om, så det er ingen tvil om at vi virkelig trenger en dag med fullt fokus på psykisk helse. Bruk den til fulle! I dag har du sjansen. I dag bryr vi oss. Det kan være godt å få ting ut, om så bare for denne ene dagen. Jada, jeg skjønner at du kvier deg, for morgendagen kommer, men sakte men sikkert kan åpenhet fra de få gjøre det lettere for de mange. På sikt. Dessuten kan det hjelpe deg også. Hvis du tør.

 

Ta vare på deg selv, men prøv å lag en god dag for andre i dag, og i morgen!

 

51 kommentarer
    1. Årets tema for dagen er Gi tid og barnehagene markerer denne dagen på ulikt vis. Jeg syns det er viktig å ha fokus på psykisk helse og syns det er flott at du bringer det frem som et tema i dag. Ønsker deg, meg og alle andre en fin dag❤️

    2. Takk for et helt nydelig blogginnlegg Asbjørn.

      Vi vet jo at mange sliter, og psykiatrien blir nedprioritert gang på gang.
      – Derfor er det så viktig med åpenhet om dette…..slik at tabubelagte områder blir belyst, og at vi kan snakke åpent om psykisk helse uten måtte føle skam.

      Du er i sannhet en herlig øyeåpner, Asbjørn 😍💕.

    3. Go mårn.
      Du har nok desverre rett i din konklusjon.
      For 95% av befolkningen, så e dagen i mårra en heilt va li dag, å dagen i dag e glæmt. Desverre.

      1. Så hærlig skrevet. E altfor mange som ikkje tørr å snakke om psykisk helse, å det e så feil. E like naturlig å slite psykisk som å få vondter innimellom. Har selv valgt å være fullstendig åpen om min angst, å e overbevist om at det e akkurat åpenhet som har hjulpet meg gjennom behandlinga. I tillegg til en fantastisk psykolog som greide å snu tankegangen min sammen med meg. Så håpe at du,eg og alle som måtte slite, tar i et tak for åpenhet og får snudd det her tabubelagte fjåset❤💪👏🙂. Det viktigste e å snakke,snakke,snakke!

    4. Har kjent på skammen ved å være et barn til en forelder som sleit, til en som alle viste var syk. Tro det hadde vært litt lettere for oss barna om familien, naboen, skolen, helsepersonell prata om det…det var tyst. Dette er riktignok for mange år siden, men kjennes noen gang at det var i fjor. Tror åpenhet og mer fokus som psykisk helsedag, temaer på ulike arenaer hjelper på, håper det. Vil også si at, jeg har klart meg godt, meget godt🧡

      1. Da jeg ble innlagt på psykiatrisk , sa mine foreldre og søsken til meg at jeg ikke skulle fortelle det til noen, fordi det var noe å som ikke burde komme ut.. Jeg følte på så stor skam at det la yttligere press på å ta selvmord. Jeg tok en helomvending og bestemte meg for å fortelle alle at jeg ikke hadde det helt bra og hvor jeg befant meg i livet. Flere advarte meg om det var noe jeg kom til å angre på og at flere dører kom til å bli stengt ved at jeg var såpass åpen. De hadde litt rett, jeg mistet en del “venner” og det var noe stigmatisering, men for meg har det vært det eneste riktige. Nå som jeg er på ett helt annet stadie i livet, får jeg fortsatt tilbakemeldinger om at min åpenhet gjorde det lettere for andre rundt meg. Mitt forhold med nær familie og slekt ble bedre fordi de visste nå at ting skulle snakkes om.Det var ekstra tøft når det stod på, men sett i etterkant av sykdommen så er jeg veldig glad for at jeg valgte å være åpen om min psykiske sykdom.

    5. Så flott at du belyser et så viktig tema! Et tema som angår oss alle, og som burde være like lett å snakke om som en influensa!
      Ønsker deg en fin dag.

    6. Så flott at du belyser et tema som er både tabubelagt og veldig viktig. Jeg har vokst opp med en mor som hadde schizofreni ( døde 6.juni i år), og hun var syk fra jeg var to år. Det som reddet meg i barne – og ungdomsårene var pappa sine ord om at ” dette er en sykdom, ikke vår feil”, og det gjorde at jeg aldri har skjemtes over mammas sykdom. Har alltid vært åpen, og det har hjulpet meg.

    7. Kloke ord.
      Selv trur eg på det å være åpen om slike ting. Liksom bare kaste maska, klærne stå naken frem og si… Her e eg…hva no.. Har ikke noe å skjule. Ingenting… Da kan man være seg selv og ingen andre. Trenger ikke gå rundt å være redd for å bli “avslørt” som svak. Fordi da e man ikke svak lengere. Men modig.
      Uten frykt kan man heller ikke være modig.

    8. Livet ❤️ så klokt og fint reflektert. Og viktig!
      Sjøl e æ “kållåpen” om egne utfordringe, som riktignok ikkje e av det alvorligste slaget. Men kem ska bedømme om motbakken e bratt nok?
      Nån e interessert, spør litt. Mange har strøket sæ sjøl ut av vennelista. Men ongan og gubben har lært sæ å lev med det. De e på mi side. Og æ kjenne at åpenheta har gjort mæ sterkar 💞

    9. Fantastiske refleksjona. Jobbe sjøl innaførr psykiatri og rus.. Det e så mange tragiske skjebna, og «naboen» lukke øyan. Vil ikke forholde seg til vold, seksuelle overgrep eller ha nåkka med det helvete som foregår med nabo ongen…Så ditt innlegg e så spot on. Men vi må fortsette og aldri gi opp🌸

    10. Jeg hjelper til med gruppe therapy for de som som trenger hjelp med depression og som er bipolar. Og det gode med gruppe therapy er at de får snakke ut om sine tanker og gjøremål og hva de går igjennom hver dag,og det hjelper å få snakket det ut der og at noen lytter og forstår.

    11. Er så enig!Som jeg skulle sagt det selv,men jeg er ikke så flink til å uttrykke meg.Takk for denne bloggen.

    12. Så godt skrevet Asbjørn, et kjempeviktig tema i vår “perfekte” verden. All respekt til deg for at du deler, rett og slett sånn som livet er. Ønsker deg og dine fine dager framover.

    13. Takk ❤️ Ordet fasade tror jeg dekker det meste. Rart hvordan enkelte familier tviholder på den, fremfor åpenhet og forståelse – som ville gjort ting enklere for de av oss som faktisk sliter.

    14. Dagen i morgen er nok likedan,men håper på at man er litt klokere etter foredrag og info om psykisk helse. Selv har jeg lært mye på grunn av verdens dagen for psykisk helse.
      Men vaffeldag o.l er for meg helt meningsløst

    15. Jobber innen psykisk helsevern. Et rom for mange spennende menneskemøter. Tross det mørket mange er i, finnes det alltid glimt av lys. Opplever at det hviler et potensiale i livets tragedier, om det får plass etterhvert så kan det skinne det vakreste lyset. Et lys jeg tror blir så skarpt på grunn av kontrasten til mørket.
      Jeg opplever at mennesker som har utfordringer psykisk, har en substans som gjør personen interessant og spennende.
      #gitid til å være nysgjerrig, både på deg selv og andre. Hver dag.

    16. Smalt i veggen i -14, akutt alvorlig depresjon. Har jobbet meg sakte tilbake, tok fagbrev (som kokk) i fjor. Livet blir sakte bedre.

      Men i dag, idag skal jeg i begravelse, til en mann som ikke orket livet lenger. Så forferdelig unødvendig, så forferdelig uventet.

      Ta vare på hverandre hver dag. Vi har ingen fler å miste. ❤

    17. Veldig fint innlegg! Problemet er bare at alt for mange som tør å si noe idag,får det brukt mot seg i morgen,neste uke,neste år. På tross av at det heldigvis har blitt mer åpenhet om det, har dessverre ikkje stigmaet forsvunnet. Eg er så hinsides lei av at min åpenhet for noen år siden kommer å biter meg i ræva med jevne mellomrom. At eg både sa og skreiv med hjerte og hjerne blottet,for å så bli sett ned på og sykeliggjort i årevis etterpå.

      Men eg håper at folk snart lærer at det ikkje er noe galt med oss. At vi ikkje er smittsom. At vi ikkje er farlig å bli glad i. At vi er mye sterkere enn det diagnosen tilsier. At vi er ganske fantastisk vi også.

      Håper alle får en fin dag i dag,og i morgen,og neste måned.

    18. Bra skrevet ❤️
      Er sjølv til psykolog ein gang i veka. Og opplever at både søster og foreldre snur ryggen til….. noken venner har gjordt det, andre er der…

    19. Så bra skrevet! Takk!
      Jeg glemmer aldri de forskremte blikkene jeg fikk da jeg fortalte folk i min vennekrets om at jeg var innlagt i psykiatrisk sykehus…! De hadde kanskje aldri hørt snakk om dette før? I hvertfall ikke fra en som selv ER innlagt? Jeg, som er “så blid og trivelig, hva gjorde jeg DER?”
      Orket ikke å finne på noe, bare for å “holde fasaden”, og vet at mange synes jeg var “så tøff” når jeg snakket om dette. Og det viktigste for meg er at mine venner fortsatt er der for meg! Tenkte ikke på det, før noen andre spurte om jeg ikke var redd for å skremme bort mine venner… Jeg har GODE venner!
      Og det er stort behov for å bli mer åpen om dette med psykisk helse!

    20. Det du sier, er akkurat slik det er. Vanskelig å være åpen om sin egen psykiske helse i denne verden. Jeg klarer ikke det. Jeg vet akkurat hva som skjer senere. Jeg bor på en gjennomsiktig plass, og føler at deler jeg, må jeg regne med at det blir tatt med i vurderingen av meg i mange situasjoner. F eks arbeidslivet, og sosiale situasjoner.
      Jeg beundrer de som klarer det, og skulle ønske jeg klarte det selv. Kanskje dine ord får synke inn litt først. Så får vi se. Takk for et flott blogginnlegg!

    21. Tar av mæ “HATTEN” for dæ 🧡 så bra det du skriver og sant er det ❤️🌹

    22. Tror du hjelper – og kanskje har hjulpet – flere med DIN åpenhet om slike ting “vi ikke snakker om”. Du er bare fantastisk til å ordlegge deg, og en person som virkelig bryr seg om – ikke med 🙂 Og du får oss andre som leser til å innse at det kanskje ikke er så farlig å være åpen om det som andre ikke tør å fortelle verden utenfor om.

    23. ❤️ Viktige ord, viktig fokus og en viktig dag ❤️
      Mange sliter i det stille ❤️ Og man sliter ikke kun 1 dag i året, dette er like viktig i de andre 364 dagene.
      Bry deg! Se menneskene rundt deg! Det skal så lite til!
      Takk for at du tar opp viktige temaer, dette er et av de viktigste ❤️ Ha en fin dag Asbjørn, for deg selv og de rundt deg 💞💞💞 Varm klem til deg

    24. Kjempefin post, og du treffer nok mange hjerter der ute. Ser at Stilhuset.no gir 100% av alt til får inn til Mental Helse Norge. Alle store bloggere burde gjøre noe liknende, bruke innflytelsen sin til noe godt <3 <3 <3

    25. Kjenner meg igjen (og blir sint, irritert, frustrert)
      Ser folk skriver på Facebook “Åpen dør, jeg vil være der” etc. Samme folk som har glemt en av tidligere.

      Riktignok noen år siden, men på dager med panikkangst/depresjon har man ikke overskudd til å gi mer enn en sjanse (Kanskje hvis man hadde fått en sms, men ikke når man selv må ringe og etterlyse)

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg