En herlig samrøre mellom ekstremvarme, lykkelige omstendigheter og salget av Hoftepluss, (ikke spør hvordan i all verden det har en sammenheng), gjorde at jeg faktisk klarte å lure til meg noe så eksotisk som en, hold dere fast, fridag midt i juli. Bortsett fra, ja dere vet når, så har jeg alltid prioritert de ansatte, også på sommeren.

 

I år er alt annerledes. Jeg prioriterer fortsatt å gi de ansatte ferie når de ønsker, og det er jo ofte når det er aller mest trøkk, men i år ofrer jeg med glede egen helse, for jeg vet at alt snart er over. Jeg vet at fra 1. september må jeg selvsagt jobbe, det må jo alle, men jeg, (og Konemor), er de eneste ansatte i Kokkejævel.no, (kommer til å bli DET crazy julebordet, ha ha!) og kan prioritere både familien min og helsen min på en HELT annen måte enn jeg har kunnet  i den posisjonen jeg har solgt fra meg.

 

Jeg har allerede tyvstartet. Bevilger meg veldig mye mer tid med Lillebror i løpet av et døgn en jeg hadde mulighet til for bare 14 dager siden. Det konstante presset og stresset i kroppen er borte. Jeg er så utrolig lettet og glad, at jeg rett og slett trenger tid for  å kunne formulere det uten floskler. Det har vært for mye litt for lenge.

 

Etter at vi hadde stått opp, kost oss med frokost, vært å vannet blomstene hos “broran”, så dro jeg på kontoret i nettbutikken. Er fortsatt noe som mangler i boka, (noen “Kokkejæveltips”, samt et slags etterord), og dette må være ferdig innen førstkommende mandag. Har ikke hatt tid før denne uken å virkelig sette meg ned med det, men i dag, på selveste fridagen, tenkte jeg at jeg skulle klare å sette meg ned og fokusere på boka.

Måtte bare vanne blomstene først…

 

og

 

Dessuten er det jo, bokstavelig talt, 1000 småting som må gjennomføres i et eierskifte, så ble sittende litt med det.

 

Så tenkte jeg at, sitat: “Nei, æ kan jo fan ikkje sett hær inne og dreneres når det e Syden der ute! Æ bli med Konemor og Oldemor på Elvebakken blomster!”

 

Kjøpte en syrin. Planter alltid syriner der jeg bor. (Håper jeg slipper å flytte fra denne og heller får se den bli opp til 4 meter høy, 2,5 meter bred og fylt med hundrevis av rosa blomster 😀 )

 

Men først måtte jeg få opp den ((jævla)) rota! (Ja, som dere ser av fargen på plenen, så har jeg holdt på/latt den stå en stund…)

 

 

3 timer senere…

 

Det kommer til å bli så fint! 😀

 

 

 

 

 

 

Så kom Datter på besøk. To timer. To søsken. Veldig glad pappa.

 

 

 

 

 

 

 

Klokka seks skulle jeg på topptur nummer 77, 78 ,79-et eller annet, men ble stoppet av et voldsomt tordenvær. Ja vel, tok meg heller en øl mens jeg så på tordenværet. Fotograf Konmor har ikke klart å fange verken lyn eller øl, så dere må nesten bare tro på min fortelling.

 

Tordenværet glir forbi, og jeg tar sjansen på en topptur. Når man er så idiot så får man heller tåle styrtregn 50% av turen. Dust!

(Kom meg helskinnet gjem altså, og Konemor hadde, god som hun er, lagt klar en håndduk og skittentøyskurven i gangen, slik at jeg bare kunne vrenge av meg klærne og tørke meg slik Far har skapt meg.

 

De hadde lagt seg da jeg kom hjem. De legger seg mellom sju og halv åtte. Han er trøtt og hun er trøtt. Tydeligvis en effekt jeg har på folk, he he…

 

De siste dagene har det vært så varmt at det har gått i frossenpizza til middag, og da blir det original Grandiosa. Si hva du vil, men Grandiosa original er god mat! (Når det er 27 grader i skyggen…)

 

Pizzabildet er fra i går. I kveld blir det ostesmørbrød. (Ja, jeg begynte å spise brød igjen for et par uker siden. Gikk ikke ned i vekt likevel, og ORKER ikke styre med det der på selveste fridagen min!)

 

Lillebror er en gave fra Himmelen!  Det ser ikke ut til at han blir trukket tilbake, så de siste par ukene etter signeringen har vært en velsignelse for meg. Jeg har fått fred og klarer å nyte tiden med Lillebror på en helt annen måte enn da jeg måtte prioritere andres helse og velvære, økonomisk vekst, kvalitet, synlighet, oppfølging av renholdsrutiner og alle andre rutiner, kreativ utvikling, korona, kostnadskontroll og bla, bla, bla.

 

Nå kan jeg sitte og se på Lillebror og tenke:

1. Du kommer ikke til å dø,

2. Jeg kommer snart til å VIRKELIG få tid til være sammen med deg. Snart er det bare OSS å ta hensyn til!

 

Den innsikten, sammen med Datters besøk, (og de ostesmørbrødene som venter selvsagt), gjør meg til en veldig, veldig lykkelig mann akkurat nå. Av erfaring vet jeg at lykken er svært flyktig, så avslutter nå, slik at jeg kan nyte den siste timen av våken tid. Først i dusjen, siden på verandaen sammen med maten og den friske duften av regn i knusktørr natur.

 

 

Jeg ønsker dere også alt godt. Virkelig!

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Velsignet