Er dette slutten for Kjærest og meg?

Kjærest hentet bilen i dag slik at jeg kunne gå hjem fra jobb. Har gjort dette noen ganger nå for liksom bli tvunget til å gå. Av årsaker jeg ikke forstår, tror det er tablettene, har jeg lagt voldsomt på meg de siste par månedene. 10 kg faktisk. Det er mye så skader i alle fall ikke med 20 minutter spankulering hjem fra jobb.

 

Da jeg kom hjem satt Kjærest og strikket i den nye sennepsgule lenestolen vi har kjøpt. Grusom farge, men Kjærest liker den. Jeg er mann og sier bare “ja, kjære, den var flott. Vi kjøper den”. Orker ikke diskutere over en stol. Happy wife osv…

 

Poenget er ikke gåingen, vektøkningen eller stolen, men det faktum at jeg bare gikk rett forbi henne da jeg kom hjem. Smilte naturligvis og pratet, men jeg gikk rett inn på kjøkkenet. Ingen klem. Ingen kos. Intet kyss.

 

Vi er veldig nøye med at før vi drar og når vi kommer så skal det koses. Et lite kjærtegn, et lite kyss. En anerkjennelse av at den andre er den viktigste i verden og at man er glad for å møtes. Hverdagsromatikk. Ikke ta den andre for gitt.

 

Jeg gikk altså bare rett forbi. Hun tenkte ikke over det hun heller før hun plutselig ser på meg mens jeg sitter her og sjekker omsetningen på jobb: “Du kysset meg ikke da du kom!”

 

Jeg måtte tenke meg om. Jo, sa jeg, det gjorde jeg vel? Men jeg gjorde det ikke. Jeg tenkte ikke på det. Jeg gikk rett forbi. Og det er jeg faktisk veldig lei meg for!

 

Det er ekstremt viktig å ta vare på romantikken med disse små kyssene, berøringene og jeg kommer aldri, aldri til å glemme det igjen. Når jeg først er så heldig at Kjærest faktisk ønsker å gifte seg med en gammel hest, så skal jeg fader meg være verdt det! Hun fortjener en som bryr seg. En som elsker. Og en som viser det i hverdagen.

 

Jeg vil være han. For henne.

44 kommentarer

Siste innlegg