Det er kanskje ikke alltid det er så lurt å være åpen, men jeg har nå en gang valgt det selv og må således også tåle at folk stiller spørsmålstegn ved det jeg forteller. Har registrert at enkelte er meget skeptisk til at jeg er 85% sykemeldt midt under Korona-krisa, samtidig som jeg er på jobb. Egentlig et betimelig spørsmål. Alle systemer som kan bli misbrukt, blir også misbrukt av noen. Det er mange som svindler på de gode velferdsordningene vi har i Norge, men er jeg en av dem?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg skal ikke nevne den skulderen min i dette innlegget. Tror de fleste er lei av å høre om den, men den er høyst reell. Jeg har bildebevis og går på tabletter som selv ikke jeg vil nevne offentlig. Ikke fordi de er ulovlige, men fordi jeg ikke vil være et talerør for legemiddelindustrien. Det finnes også MR-bilder som klart og tydelig viser at jeg ikke sitter der hos fastlegen og sutrer og klager min nød for å snylte til meg en sykemelding, for det er ikke vanskelig å få seg en sykemelding, det vet vi alle. Det er kanskje også derfor det reageres.

I tiden før, og under hele denne Korona-krisa, har jeg vært mellom 90 og 85% sykemeldt. Ja, det har vært beleilig, ser den, men det betyr ikke at jeg har svindlet staten. Faktisk så hadde det lønt seg for bedriften min om jeg i stedet hadde blitt permittert, for da hadde bedriften bare betalt full lønn før meg i tre dager i stedet for i 16 dager, men jeg var nå en gang syk. Jeg sov knapt på natta pga skuldersmerter.

Om jeg hadde “tatt meg råd” til å sykemelde meg hvis det hadde vært full fres i butikken? Det er ikke sikkert. Har aldri gjort det. Har bare spist enda flere tabletter og presset meg gjennom dagene, men Viruset kom og jeg fikk denne muligheten til både hvile skulderen samtidig som jeg slapp å selge leiligheten og flytte inn i et telt. Har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt.

Jeg står på venteliste til operasjon. Den er planlagt i september, men blir det en avlysning, enten i Alta eller i Hammerfest, så står jeg på en liste og kan bli kalt inn på dagen. Etter femten år med smerter har jeg endelig funnet et smutthull i livet der jeg kan gjennomføre denne operasjonen. For alt jeg vet blir jeg operert på tirsdag. Eller neste torsdag. I juni. Eller jeg må vente helt til september.

De færreste av oss er 100% syke. De fleste kan jobbe litt. Jeg jobber halvannen time hver morgen der jeg klargjør dagen for mine ansatte. Ingen tunge løft. Det hender seg også at jeg selger reker. Ikke hele dagen, men til og fra. Ofte sammen med Datter. Det er jo egentlig en fantastisk ordning. Jobbe litt. Ikke ligge hjemme og råtne, men å kunne bidra. At jeg er sykemeldt i så stor grad betyr også at jeg kan ha nesten en hel ansatt ekstra i jobb. Ja, det ser jeg på en fordel for den ansatte, men det er ikke svindel. Det er bare en svært heldig konsekvens av at jeg er sykemeldt.

Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt for sykemeldingen min. Jeg har, sammen med bedriften min, betalt inn millioner av kroner i skatt de siste årene og da gir det meg lite kvaler at jeg bruker litt av disse skattepengene til en skulderoperasjon samtidig som jeg jobber litt mens jeg venter på den.

Skal også innrømme at jeg var sykemeldt noen uker etter at Vebjørn døde, men da hadde jeg ikke vært sykemeldt på tolv år. Da var jeg sykemeldt i seks uker. Orker ikke rippe opp i hvorfor.

Nå skal jeg, med den beste samvittighet, kjøre ned på jobb og bestille inn snus. Tar ca 15 minutter.

Ha en frisk og opplagt dag!