I “morgen” kom Lille Vakre til verden. Han kom ni dager før termin. Den gang ble magen stram “natt il i dag”. Jeg var bortreist. Kom meg ikke en gang hjem til fødselen. Denne gangen reiser jeg ingen steder.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi tar det med ro. Ingen kynnere akkurat nå, men en del kramper over magen. For alt vi vet er det ingenting, men vi er så spent. Nervene har gravd seg inn i hver pore i huden. Vi prøver å slappe av med nye episoder av “Første date”. Artig program. Klarer det litt.

Kjærest er straks ferdig med babyteppet. Hun begynte på det for tre dager siden. Er det normalt å være så flink eller er det bare jeg som er forelsket? Hun sitter jo ikke bare å strikker, gjør jo masse annet også. “Ferdig” hørte jeg akkurat nå fra sidelinjen. Imponert!

Det skjer så mye negativt i livet mitt, samtidig som dette mirakelet er i ferd med å bli virkelighet, at det er litt vanskelig å holde riktig fokus, men snakka med Mamma i telefonen i dag og hun sa at akkurat nå har jeg bare én ting å fokusere på, og det er sønnen min som snart kommer til verden. Mamma har ikke alltid rett, men akkurat nå tror jeg hun snakker med visdom.

Hvis det ikke skjer noe ganske snart så kommer jeg til å legge meg om ikke lenge slik at jeg får mest mulig søvn i fall det skulle skje noe noe i løpet av natten. Fødsler er ikke bare en kraftanstrengelse for mor, men kanskje først og fremt for far. Kun mor blir tilbydd epidural og lystgass, far i beste fall litt lunken kaffe og en svett panne. Her har jordmødre landet rundt en jobb å gjøre. Far i forsetet! burde blitt det nye slagordet til Norske Jordmødres Landsforening. Gratis tips fra meg. Sender ikke faktura.

Skal gi meg nå. Er bare så spent. Foten er veldig mye bedre forresten hvis det var noen som lurte. Spiser ikke så mye smertestillende lenger. Styrer i alle fall ikke livet. Den rollen har definitivt blitt tatt over av en viss kar i en viss mage på en viss dame.

En spennende aften ønskes dere alle!