Det er ikke bare min relasjon til Lillebror som har endret seg den siste uka, men også forholdet mitt til Kjærest. Det siste året har vært langt tøffere enn vi kanskje har villet innrømme. Sorg, sinne og irritasjon er ingen god miks for et langvarig og godt forhold. Egentlig er det et Herrens mirakel at vi kom hele ut på andre siden, men det gjorde vi. Sterkere knyttet sammen enn noen gang.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Den siste uka har jeg blitt forelsket igjen. Den gamle varmen som strømmer gjennom kroppen når jeg hører stemmen hennes. Sitringen i magen når hun ser på meg og smiler. Den intense gleden jeg kjenner i hjertet når hun sitter med Lillebror på fanget og synger med den fineste mammastemmen du kan tenke deg. Jeg elsker henne sånn. Lillebror er så heldig som har fått henne til mamma og Datter er heldig som har fått henne som bonusmamma. Hun bryr seg. Hun elsker. Hun gir av seg selv.

Etter årevis med bekymringer kjenner jeg nå omsider på en ro som jeg ikke kan huske sist jeg følte en gang. Selv om det er masse spennende som skjer med en lang drøss med usikkerhetsmomenter, så gleder jeg meg vilt til framtiden sammen med denne kvinnen som snart skal bli min kone. Det er en floskel, men hun gjør meg faktisk hel. Hun er den jeg har ventet på. Hun er Kvinnen i resten av mitt liv.

Jeg kan med stolthet i hjertet si at jeg elsker henne, men det er en ære for meg å bli elsket tilbake. For, av grunner jeg overhodet ikke kan forstå, så elsker hun meg, både dypt og inderlig. Jeg er mannen hun har ventet på. Det føles litt rart, men veldig, veldig godt.

Å elske noen som elsker deg tilbake er vel noe vi alle drømmer om.

Jeg fikk drømmen min oppfylt.

(Bildet er tatt av min søster og er knipset i et øyeblikk av bunnløs sorg og fortvilelse i fjor sommer, men jeg syns det er så nydelig. To mennesker som ikke klarer seg uten hverandre og som finner både nåtid og framtid hos hverandre.)

Jeg elsker deg sånn, Christine! Takk for at du kom <3