Man vil jo at alt skal være perfekt på den aller siste dagen. Skape en verdig avslutning på et liv som har betydd så mye for deg. Planleggingen er også en viktig del av sjokket og sorgen. Det vet jeg alt om. Hva gjør du hvis absolutt alt som kan gå galt faktisk gjør nettopp det?
Leste nettopp denne helt utrolige historien på NRK., der det til og med ikke var gravd et hull når de kom til kirkegården. Den er så tragisk at den blir komisk. Først måtte jeg nesten le, gjorde det også, men så ble jeg bare trist. På sønnens vegne. Det burde ikke være mulig. Jeg er så utrolig takknemlig for at vi hadde en gjennomprofesjonell begravelsesbyråagent på dagen som vi selv aldri glemmer. Ikke bare var han profesjonell, men var faktisk også en utrolig støtte i noen ufattelig vanskelige dager. Vi gledet oss faktisk til møtene med han. Han ga oss både ro, verdighet og trygghet når absolutt alt annet var kaos. Kjenner at han fortjener et helt innlegg en dag, men er ikke moden for det riktig ennå.
Jeg vet ikke om det er usmakelig av meg å linke til denne saken, men den traff meg så veldig. Gikk rett tilbake til alle småtingene som gikk galt for oss. Egentlig bare bagateller, som at vi hadde feilberegnet minuttene til sangene som ble spilt, som gjorde at svigerbror, gud velsigne han, spratt opp og satt på en sang som var spilt før de fem lange minuttene vi hadde feilberegnet før kirkeklokkene ringte. Egentlig ubetydelig, men alt betyr så enormt mye på slike dager. Eller at det ble lest opp feil på en av kransene. Jeg var rasende inni meg da det skjedde, men måtte bare presse det vekk. Jeg satt på en stol ved siden av en åpen kiste og hadde egentlig annet å tenke på.
Livet er ikke for surpomper!
Jeg seilte en gang for århundrer siden med en matros som hadde hatt slag, han fikk arbeidstrening på en gravplass før han igjen kom på sjøen. Hva som ble gravlagt der vites ikke…og det var ikke matrosens feil…og jeg kan ikke annet enn å le..sorry. Livets krumspring når det ikke trengs.
Det er mye små og store feil som skjer stadig vekk i en begravelse. Selv opplevde vi at presten sa feil navn i pappa sin begravelse. Ikke nok med det, men han begynte også å lese opp en annen person sin “historie”. Skulle være en begravelse til etter pappa sin, så jeg regner med han har lest i den andre avdøde sin historie og ikke pappa sin. Presten merket det heldigvis fort selv men da var det allerede for sent. Dette plager meg enda! På en sånn dag bør ikke slike feil gjøres, både den avdøde og de etterlatte skal få ha en verdig avslutning uten sånne feil. En slik dag er tung nok fra før 💔
Hvd går d m bokskrivinga?
Synd ikkje heile sannheten kjem frem i denne historien😔
Gravferdsbyrået som er brukt, er meget flinke og oppegående folk. Har faktisk brukt dei sjøl, ved min fars dødsfall.
I dette tilfelle, har byrået valgt å ikkje kommentere saken, men det betyr ikkje at dei e skyldige. Det blir nok ord mot ord, så noken velger da uheldigvis å tie.
Selv flinke folk kan gjøre feil, men klart dette er historien om opplevelsen til sønnen. Byrået uttalte seg forresten i artikkelen.
Vi opplevde noe lignende i vår bestemors begravelse. Når vi kom til kirka så hadde de gravd opp feil grav. Hun skulle begraves ved siden av vår bestefar. Men de hadde gravd opp ved en annens families grav i steden. Det var en forferdelig opplevelse! Etter en god del kaos og telefoner fikk vi heldigvis noe forsinket kunne følge ho til rett grav!
Kan ikke ha vært noe hyggelig for familien til den de gravde ved siden av heller.
Det husker æ😔 Må ha vært helt forferdelig for den ansvarlige også, og bra at det ble oppdaget i tide ❤️
Alle kan gjøre feil, men noen feil er mer alvorlige enn andre
Du setter ord på tanker som de fleste ikke tør fortelle at de tenker. Kjenner meg så godt igjen i mye av det du forteller. Om alt. Det er befriende. Love you!
Så hyggelig da 🙂
Min avdøde eksmann ble feilsendt til Polen og begravet der, det var en tøff påkjenning for barna, som måtte reise ned til Polen for å bekrefte at det var riktig kiste som ble gravet opp, og sendt til Norge igjen.
Hæ!?.. Hvordan i himmelens navn kan dette i det hele tatt være mulig?
Til Polen???
Ja, han døde på UNN 5.mai – 18, han ønsket å bli begravet i sin hjemby Mandal, men på Gardermoen skjedde det en misforståelse, og kisten ble feilsendt til Polen og begravet der. Tøff påkjenning for barna og hans samboer, og også for den polske familien som trodde de hadde begravet sin kjære. Dette var hovedoppslag i landets største aviser, var også på nyhetene både innenlands og utenlands.
På en slik dag er det viktig at alt stemmer og går som det skal❤️
Da vi sku begrave vår Bonuspappa, kom han for sent til sin egen begravelse, byrået hadde tatt feil av tiden…. men hva sier de, fine folk kommer seint 🤪 det var tøft og en ekstra belastning for oss da, men nå. 6 år etter kan vi le av det 😅
Ja, man kan, og må, le i ettertid
Nåkka så uverdig…