Og plutselig har vi tilbakelagt fjorten dager siden julaften og er kommet en hel uke inn i det nye året. Livet bare flakser av sted som et litt skittent lommetørkle i vinden. Høyt og lavt. Av og til gruser det i bakken og kiler seg fast mellom steiner, søle og skitt. Alle som står og ser på er overbevist om at det aldri noensinne kommer til å fly igjen etter en slik krasjlanding. Likevel kommer sola fram, hver eneste gang, og sakte tørker lommetørkleet slik at det igjen kan flakse av sted med vinden. Litt mer skitten og litt mer slitt, men også litt mer herdet. Ikke lenger like redd for å falle.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Hos oss går dagene fort, men de er gode. De siste seks ukene før fødselen bruker jeg i butikken. Bygger den opp igjen etter julehandelens “herjinger”. Klokka fire kjører jeg hjem. Hver eneste dag. Det er ingenting akkurat nå som er så viktig at det ikke kan vente til neste dag. Eller dagen etter der.

Jeg er ikke vant til å ha så god tid eller være så bekymringsløs i januar som jeg er nå. Det var lurt av meg å selge Hoftepluss. Det gir meg en helt annen tilstedeværelse hjemme nå som ungene er bitte små enn jeg noensinne har hatt. Ikke bare fysisk, men nå når vi er sammen kan jeg være til stede også psykisk uten å bekymre meg for alt jeg skulle ha gjort på jobb.

Slik det er nå så får vi hver morgen sammen før han drar i barnehagen, samt 2,5 timer etter jobb før han legger seg. I helgene langt mer naturligvis. Det er både bedagelig og hektisk på samme tid. Hvis dette er livet, og det er det jo, så er jeg glad for at det var det jeg fikk.

Riktig god helg alle sammen!

Jeg ønsker dere alle alt godt uansett dialekt

(Bortsett fra kanskje bergensk da…)