Første ord er sagt!

“Asbjørn, Asbjørn, du må komme ned!” ropte det entusiastisk fra badet.

 

Dette var  i går kveld, og jeg lå og dormet som en strandet hval på sofaen. Hadde i grunn liten lyst til å velte kroppen ut av sofaen, ned trappa og inn på badet for å være med på et bleieskift eller et bad. “Hva er det som har skjedd” ropte jeg veldig lite entusiastisk tilbake.

 

“Kom ned og sjekk. Du kommer IKKE til å angre”

 

I all verden, tenkte jeg, har han sovna og hun sto der med rumpa bar og håpet på en ektemann kvelds? Vel, happy wife, happy life, tenkte jeg, og løp så fort jeg kunne ned trappa og rev baddøra andpustent opp.

 

Vel framme var det ingen som hadde sovnet, men snarere tvert i mot. På stellebordet lå det en blidfis som smilte fra øre til øre “snakket”. Ikke bablet, som babyer jo gjør hele tiden, men helt tydelig prøvde han, igjen og igjen, og forme et ord. Vet dere hva det aller første ordet hans var?

 

“Papa, papa, papa” 

😀 <3 😀

 

 

GJETT om det var en stolt “papa” som la seg i går kveld! 🙂

 

 

 

 

 

16 kommentarer

Siste innlegg