Det har i sannhet vært noen voldsomt kontrastfylte dager. Fra et fridag med så lave skuldre som jeg ikke har hatt på snart et tiår, via en voldsom nedtur da jeg våknet midt på natta av en intens fotbetennelse som invalidiserte meg totalt, til kanskje den beste arbeidsdagen jeg har hatt noensinne i mitt liv.

Jeg har fortsatt vondt i den betente foten, men ikke verre enn at det bare er vondt. Vi som VET  hva smerter egentlig er, vi bryr oss ikke om litt vondt her og der, det gjør bare at vi kjenner at vi lever.

Derfor dro jeg på jobb i dag morges, rundt halv sju tror jeg, og gledet meg faktisk. Det er fredag, det er sommer, det er ferie og feriepenger for mange. Det betyr MASSE å gjøre for oss! 😀

Tror jeg kommer til å savne disse travle sommerdagene veldig, der liksom alt går på skinner. Der de ansatte yter det lille ekstra som er nødvendig på slike dager. Viten om at det kommer inn penger på konto selv om det akkurat gikk ute mange, mange hundre tusen kroner i lønn.

Kjenne den positive energien fra kunder som har kommet nettopp til meg og oss. Noen fordi de har vært her før og ble hekta. Andre fordi de har hørt om oss, lest bloggen, sett meg på TV, etc. Atter andre bare fordi de tilfeldigvis går forbi og ser den innbydende bagettdisken.

Likevel VET jeg at grunnen til at jeg kan smile ekstra godt i dag, er nettopp fordi jeg har solgt meg vekk fra alt dette. Det gjorde meg litt vemodig der jeg sto å jobbet, høy på positiv energi fra både kollegaer og kunder, men så kom han. Han jeg nesten ikke viser bilder av. Han jeg skal reise på sommerferie med til neste år uten at det står 18 andre foran meg i feriekøen som må prioriteres. Han jeg etter hvert kan for eksempel bake boller med, uten at jeg ustanselig må snakke i telefonen eller skrive meldinger, fordi noen er syke, noen må jobbe ekstra, noe mangler, noe må forklares, noe må bestilles opp, noe er ødelagt og må repareres, noe virker ikke, noen får det ikke til, noe et eller annet. Hele tiden. Alltid.

Jeg skal ikke skrive så langt, det er helg for pokker! Har akkurat kommet hjem til tomt hus. Konemor og Lillebror er hos Svigermord. Ikke fordi de ikke liker meg, men fordi jeg skulle få litt ro til å jobbe med aller siste finpuss av boken. Spørs om jeg ikke utsetter det til i morgen, for akkurat i dag er jeg bare LYKKELIG over at forbannelsen virker å være opphevet.

Nei, denne bloggen tror jeg bare ble tull og visvas, og velger å ikke lese gjennom for å rette skrivefeil, for jeg føler alt ble så svevende uansett, og da kan det godt være en skrivefeil eller trettifire.

God helg, alle!

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Gald og lykkelig, inntil det motsatte er bevist