Samlivsbrudd er aldri enkelt, verken på den ene eller den andre måten. Det kan være vanskelig å fokusere på barnas beste når man selv står midt oppe i et kaos av følelser, sorg, savn, fortvilelse, forsakelse, berikelse, glede og lykke. Det kan til og med hende at man har ulike definisjoner på hva som faktisk er til barnas beste. Ingenting er enkelt, men heller ikke uløselig hvis man bare vil.
Det første vi gjorde når støvskyen hadde lagt seg sånn noenlunde var å opprette en gruppe på FB med tre medlemmer. Der deler vi informasjon som omhandler Datter som det er viktig at vi alle tre vet om. Ofte er det jo slik at det er de to med felles barn som diskuterer viktige saker i barnas liv og i beste fall informerer den tredje eller den fjerde voksenpersonen om avgjørelser som blir tatt. Like ofte blir sikkert den informasjonsflyten glemt og ingen vet hva som har blitt sagt eller gjort.
Da er det fint med en gruppe. Vi skriver om lekser, skolearbeid og lærerkontakt. Bestevenner og uvenner, Datters altså ;). Bursdagsgaver, sykkelkjøp og regler for beskyttelsesutstyr. Kort sagt store og små ting som det er viktig at alle vi tre voksenpersonene skal samarbeide om å følge opp.
Jeg sier ikke at systemet er perfekt, men det er en fantastisk arena for å dyrke samarbeid, løse floker og, ikke minst, unngå misforståelser, for det er vel nettopp misforståelser som er kimen til de aller fleste konflikter i slike trepart-samarbeid.
Datter er velsignet med tre voksenpersoner som er veldig glad i henne og som er villige til å skyve enkelte av egne følselser, for det er klart de finnes også hos oss, til side for at hun skal ha det så bra som mulig i den situasjonen som hun har havnet i. Datter har jo aldri bedt om dette. Alt hun visste om og ønsket seg var to foreldre. Plutselig satt hun der med “tre”. I dag er hun glad for det og livet hennes har på mange måter blitt bedre fordi vi tre har klart å få dette til å fungere på en god måte.
Det er jeg stolt av. Klart det har kostet, men det har vært verdt det. Godt jobba damer! Uten dere to hadde ikke dette vært mulig. Vær stolte over dere selv. Det har dere all grunn til. For dere to er ikke “barnas beste” noe man bare sier for egen vinning, men faktisk noe dere gjør hver eneste dag. Og det står det respekt av. Jeg vet det ikke alltid er like enkelt. For noen av dere.
hei! tenkte bare å si at navnet til Datter synes veldig tydelig selv om du har forsøkt å streke det over.
Ja, det er ikke noen statshemmelighet
Jeg har ingen barn, men har en søster som har to. De har gått (å går) gjennom store utfordringer. Dette har pågått i 8 år nå. Jeg sitter på sidelinja å trøster og støtter storesøster når ting er vanskelige. Jeg har hele tiden spurt spørsmålet “Når skal dette handle om barna og om hvordan barna har det?”
Det er helt utrolig hva noen gjør for å skade ett menneske de har delt livet sammen med. Koste hva det koste vil.
Jeg heier på samarbeid og barna! Dere ser ut til å ha ett knall samarbeid. Bra jobba 😊
Ja, av og til er det rystende hva folk kan få seg til å gjøre
Jeg har lang erfaring med stebarn, og synes IKKE det er greit at du deler informasjon på Facebook på denne måten.
Facebook har overhodet ikke et slikt sikkerhetsnivå at det er greit å dele informasjon om dine barn på denne måten, og du deler i praksis all informasjon om barnet med en mann ved navn Fred Zuckerberg.
Finn heller en sikker kommunikasjonsløsning.
Da Arne og jeg hadde en stesønn hadde vi et GODT samarbeid om ham, og lot ham ha en fin egen bolig på tomta vår.
Alle i nabolaget misunte ham.
Føler du jeg deler negativ og sensitiv informasjon om mine barn egentlig? Dette er forresten en blogg, ikke fb 😉
Ho mener kanskje i fbgruppa dokker har..
Så fint at dokker har et godt samarbeid 😊
Aaa, da forstår jeg! Men gruppa er selvfølgelig lukket og det er kun vi tre som ser det som deles.
Veldig bra.Ungene skal ha det fint .Godt når foreldrene samarbeider og ikke slåss.
Ha en fin fredag.
Foreldrene skal jo forholde seg til hverandre resten av livet, så greit med godt samarbeid 🙂 Man har jo, ofte med glede, klart å LAGE disse barna, da følger det et ansvar med
Så bra det fungerer fint,det er det viktigste, å kommunikasjonen må være der for at det skal fungere å ha barn/datter i fokus,supert👍
Fin helgestart te dokker.
Et samlivsbrudd kan være vanskelig for alle parter og mange glemmer barnets beste oppe alt.
Kjempe flott for dere som har klart dette 🙂
Lykke til ❤️
Solklem
Ja, det er ikke alltid så lett, men hvis alle er innstilt, og det ikke er andre problemer, så går det greit 🙂
Du e heldig Asbjørn, som tross alt kan skilte med to friske oppegående voksne kvinner i ditt liv ❤️
Det e så vondt når et barnevern sitter på mors side, uten å forstå at de er havnet i hennes psykopatiske nett. Til tross for bekymringsmeldinger til barnevernet fra andre i familien! Barna lider av å ikke få være med sin far.
Veldig fint at du deler om hvordan voksne kan finne gode løsninger som er til barnas beste, du leses av så mange der ute – og kan hende “redder” du flere barn/ungdom på denne måten 👌💪
Fantastisk 😍 Alle sier at “det viktigste er at barna har det bra”, men de færreste viser at de faktisk er det. Du har nok funnet de rette damene, både den forigge og nye kjæresten – og jeg tror du har fortjent det 😍 Jeg er helt sikker på at datter har fortjent dere alle tre ❤
Godt å lese dagens innlegg og Gunnars kommentar. Her står barnet i fokus ☺, og godt samarbeid er viktig. Barnet er det viktigste ❤.
God idé! Skal noteres til vi er “der!
Nå har vi ikke fått inn flere voksne som vi vil være så inkluderende med sammen med datteren vår, men en lur idé som jeg skal ha i tankene når det skjer.
Vi har opprettet en felles “google-kalender” som begge foreldre har tilgang til på sin telefon. Her legges inn avtalt samvær, endringer av dette – gjerne også med kobling på hvilken dag/helg det byttes mot, samt andre viktige ting som omfatter datteren vår, Dette kan være; mulig fremtidige “konflikter” på helger/dager, avtaler på begge sider, ferier, alle barnets avtaler til lege/tannlege og annet. Dette for at vi begge to skal kunne ha en lett og forutsigbar hverdag sammen med datteren vår. Samtidig så letter det hverdagen hvis en av oss får spørsmål om noe vi kan være med på en helg i mai, ett lite sjekk på kalenderen – så ser vi fort om det innebærer ett bytte for noen av oss, eller om den andre har lagt inn noe som vi må ta hensyn til.
I tillegg så ble det, av praktiske årsaker – til at vi spiser middag hver mandag sammen, alle tre. Fra starten av var dette av praktiske hensyn, fordi jeg måtte hente i barnehagen fordi hennes jobb og skyss hjem – umuliggjorde henting i barnehagen. Nå er bussen historie, men datteren vår har fortsatt ønske om disse middagene ukentlig, og vi har fortsatt med dette. Det lar oss også få til en vanlig og rolig måte å omgås sammen med datteren vår, slik at hun av og til ber om at vi kan finne på ting sammen.
Dette har vi fått til på tross av at en av oss har hatt “småkjæreste” innom i livet sitt, kaller det “småkjæreste” for dette er kjæreste som barnet enda ikke vet om. Før det er såpass seriøst at barnet trenger å vite om det, så har det vært slik vi har gjort dette. Barnet skal ikke oppleve at det er innom ekstra voksne i perioder som så forsvinner igjen like fort. Det har vi begge sett via jobber i det offentlige og private.
Samværsavtale. Ett eget kapittel som jeg synes er viktig å dra frem. Vi begge har negative erfaringer fra tidligere barn og forhold med å bruke familievernkontotet. De er ofte lite fleksible og oppfattes som gammeldagse i hvilke løsninger de vil være med å foreslå for oss. Vi har brukt en jurist som er tilknyttet familievernkontoret, noe som også er en gratis løsning. Noen familievernkontorer har dette, andre ikke. Noen har jurister som er tilkoblet ved siden av, andre har prester og andre ekstra “meglere” som kan benyttes. Kontakt ditt familievernkontor og spør hvis du vil bruke dette.
“Vår” jurist var veldig dyktig. Vi hadde på forhånd brukt nettsiden: http://www.samværsavtalen.no for å lage ett forslag selv til avtale. Denne tok vi med til juristen. Hen brukte siden 75% av tiden til å gjennomgå dette som vi var enige om allerede, dette for å kvalitetssjekke hva vi egentlig var enige om, og små endringer i ordlyden ble forandret. Så tok vi til på det vi ikke hadde på plass, og fikk det relativt fort på plass. Smidig og enkelt. Fordelen med å bruke jurist til dette, er at de ofte vet fra erfaring i rettsaker, hvor skoen trykker når foreldre ikke er enige i samværsavtaler og går til retten for å “rydde opp”.
Lykke til i deres “trio” rundt deres datter!! Og takk for tipset du deler!!
Takk for flott kommentar! Finnes mange løsninger hvis alle bare vil. Familievernkontor har jeg erfaring med. Skal skrive om det en gang når pulsen har roet seg 😉
Awwww