Framtiden

Aller først må jeg bare få lov til å takke alle dere fantastiske mennesker som de siste dagene har utvist en helt VOLDSOM varme rettet mot et egentlig ukjent menneske langt mot Nord. Det er en stor ÆRE for meg å kunne kalle dere mine følgere, for jeg tror faktisk at dere er den mest hjertevarme og inkluderende menneskebunten som finnes i Norge.

 

Kommentarfeltet på Facebook, der man ikke kan være anonym, taler sitt tydelige språk. Der er det humør, medmenneskelighet, høflighet og åpenhet som råder. Kommentarfeltet inne på bloggen derimot, der man kan være anonym, er nok litt mer negativt fargelagt

 

Jeg har absolutt ingenting i mot kritikk. Det vil si, KLART JEG HAR! Ingen mennesker LIKER jo å bli kritisert, og jeg er intet unntak. Like fullt prøver jeg å besvare kritikken etter beste evne. Jeg liker faktisk en god diskusjon. Selvfølgelig kan det være litt krevende å sitte og svare høflig til mennesker som mener jeg selger både sjela og familien min for såkalte “klikk”. De forstår, eller VIL ikke forstå, at jeg ikke skriver for “klikk”, men for MENNESKER. Jeg VIL at så mange som mulig skal lese meg. Dette er ikke en dagbok, men en blogg, og jeg kommer til å fortsette å blogge på daglig basis så lenge mange nok gidder å følge meg.

 

***

 

Jeg tenker mye på den, framtiden. Livet er komplett med Lillebror, men jeg vet at _visse_ andre ønsker seg en liten søskenflokk. Jeg vet også at det er helt fantastisk å ha en, (i mitt tilfelle), en nesten like gammel bror å være sammen med, uansett hvor vi dro. Alltid noen å leke med. Utforske nye steder med.  Glede seg til jul med. Krangle med. Vokse opp med.

 

Jeg vet også at jeg begynner å bli godt voksen. Å bli pappa er ikke som å få seg enda en hund. Vil jeg klare det? En ting er den fantastiske småbarnstiden, der hver eneste dag egentlig er en fest der Lillebror bare blir finere og finere, men jeg VET jo at en oppvekst er langt mer enn godnattaklemmer og kos.

 

En oppvekst består OGSÅ av et absurd stort antall dugnader, foreldresamtaler, foreldremøter, kjøring hit og dit, mattelekser (avskaff lekser NÅ!) og en lang rekke andre elementer som var hyggelige nok, (bortsett fra matteleksene), men har i over et tiår ansett meg FERDIG med slikt.

 

Som egosentriker, som fikk sitt første barn som 19-åring,  hadde jeg jo gledet meg til å kunne sette MEG SELV først i den siste halvdelen av livet.

 

Vi får se. Først må jeg få tak i en badeshorts som passer. Har fader meg vært OVERALT her i byen, men INGEN forretninger fører badeshorts størrelse HVALROSS. Jeg kler meg nok naken på bloggen , og jeg ikke også i tillegg skulle måtte velte meg rundt i Adams drakt, også i bassenget.

 

(Vi har nemlig begynt å dra i bassenget 1-2 ganger i uka. Deilig å bli litt “vektløs” når man er såpass muskuløs som meg. Dessuten formelig elsker Lillebror å bade, så det er en fin ting å kunne gjøre sammen som en familie. Jeg er veldig glad i “familieting”. Da trives jeg som aller best.

(I alle fall hvis jeg hadde hatt en badeshorts som kunne omsluttet nedre del av mitt legeme. Fader, det flommer over av feite folk, hvor får DE badeshortsene sine fra???)

 

Nå skal jeg dra hjem og plante et tre. Syrinen som jeg kjøpte tidlig i forrige uke står fortsatt i potta. Det ene prosjektet tar det andre. Rekker ikke å skrive om alt, da blir dere bare oversvømt, men treet SKAL ned i dag! (Eller i morgen…)

 

Det er fortsatt ikke for sent å lage en vakker dag, både for seg selv eller andre. Kanskje vi bare GJØR det, hva?

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Avlshingst

 

 

 

 

 

 

 

 

13 kommentarer
    1. Jeg er størrelse hest fra livet og ned og ponni ovenfor, sliter med å få klær som passer. Har måttet ty til netthandel. Ikke dumt det. Har blitt gledelig overrasket. I forbindelse med søsken til Lillebror. Jeg er et 80 år gammelt enebarn. Har ønsket meg søsken så lenge jeg kan huske. Misunte alle mine venner som hadde søsken og gjør det til dags dato. Hva nøler du etter! Du er absolutt IKKE for gammel. 💕🌹

    2. Jeg lurer veldig på hvorfor ikke alle de som ikke liker det du skriver, ikke finner seg en blogg de liker🤔😘

    3. Vi som har størrelse «kroppus korpulentus» (latin for litt større enn «kroppus magrus»), vi må kanskje kjøpe klær i en butikk som ikke svarer: «store størrelser fører vi ikke, dessverre», når man spør etter noe som passer kroppen😂! Lykke til med netthandel og med livet generelt😊.

    4. Ja, du og dine er no veldig lett å bli glad i, synd at noen MÅ spy opp sur galle noen ganger. Blir no heit overgitt når man leser noen inlegg her ja 🤦‍♂️🤦‍♂️

    5. Du må nok gjøre som meg, bite i det sure tastaturet og bestille klær via nettbutikker. Ville så gjerne støtte lokale bedrifter, men min kropp er mystisk for klesforhandlere, brystkreft fikset behovet for BH lik null, og Cellegifta og kortison ga en flott pærefasong. Ekspeditrisene , -ofte kvinner, vrir seg i vånde over sånn framferd, så jeg har lagt min elsk på diverse nettbutikker. Ingen nevnt, ingen reklame. Hurra for kropper i passe store klær. Eller små…?

    6. Ja det gjør vi💪 Lager en haug med vakre daga 😄 Vi kan bare begynne å SE de nære ting, blomster, fugla, naboen, mora, katta, stein i fjæra, alt mulig kan vi se. Og det meste e steike vakkert altså. Sånne småting blir æ gla avog gjør mine daga vakre😅🥰🤩 ha det helt vakkert, syrin e dødsvakkert😅 og en passelig badeshorts e også vakkert 🤣🤣

    7. Ikke lett jobb du har med å skaffe passelig badeshorts 🙈😅 Kjenner godt til problemet -ikke mitt problem, men kjæresten sitt 😅
      Enig med deg! Lag deg selv en fin dag sammen med dine kjære!
      PS: kjekt å vokse opp med noenlunde jevngamle søsken 🥰

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg