I fare for å bli hele Norges myke mumsemann, noe jeg langt fra er, så skal jeg fortelle dere en aldri så liten hemmelighet. Jeg blir nemlig rørt til tårer hver eneste gang jeg ser flinke barn opptre, enten det er sang, dans, drilling eller idrett for den saks skyld. I kveld var det Alta kulturskole og korps som hadde oppvisning i Alta kultursal, Der står de, smiler sjenert til publikum, og gjør så godt de bare kan. Av og til mistet hun drillstaven, men hun bare plukket den opp som om ingenting hadde hendt, smilte og drillet videre. Pappa, jeg altså, satt midt i den mørke salen, stolt som en hane, og tårene trillet.
Jeg vet jo dette på forhånd, så jeg setter meg alltid, hvis mulig, litt fra folk slik at ingen ser, for det er jo flaut. Sitte der og grine bare fordi du har en datter som kaster en stav opp i luften og klarer å ta den i mot med ynde og eleganse. Var forresten verre før i tiden. Da hadde skolen som guttene gikk på noe som het “storsamling” på fredagene inn i mellom. Prøvde alltid å få med meg dem. Problemet var bare at det ikke var mørkt under disse forestillingene, så jeg hadde alltid en papirpose jeg dro over hodet slik at ingen så at tårene flommet. Så der satt jeg da, mann 32, med papirpose på hodet bare fordi ingen skulle se at jeg var rørt.
Off topic, men husker når Titanic-filmen kom ut. Min tidligere samboer og jeg var naturligvis på kino for å se denne århundrets største romantiske film. Uten at det for øvrig hjalp nevneverdig i ettertid, men det er en annen historie. Filmen er ikke bare romantisk, den er også helt forferdelig trist, og da Jack sakte gled ned i det iskalde vannet, etter å ha ofret livet sitt for Rose, kjente jeg at tårene bare presset på og jeg bare måtte gråte. Hele salen rundt, i alle fall de med hull, i ørene altså, gråt, men jeg turte ikke. Husverten vår, stor røslig kar, satt nemlig i stolen foran oss og jeg turte rett og slett ikke slippe meg fri. Var så flaut. Da den kom ut på DVD så jeg den helt alene og fikk gjort det jeg skulle gjort i den kinosalen. Befriende deilig! Titanic skal sees gjennom tårer!
Hva er det egentlig vi er så redd for, gutta? Å ikke være tøffe nok? I mitt tilfelle stemmer ikke det i alle fall, for jeg har aldri vært utpreget tøff, men sipping har liksom aldri vært min greie. Kan dra i begravelser og kjenne at det er trist naturligvis, men kjemper sjeldent mot tårene, men gi meg et korps med unger, noen helt utrolig dyktige instruktører fra Alta kulturskole og en drilltropp med Datter i, og jeg forvandles til et hjelpeløst barn. Forstå det den som kan.
Ha en følelsesfylt aften!
Jeg har det sånn, men legg til at hver gang skolekorps spiller på 17.mai så står jeg der med tårer i øynene🙈
Jeg gråter svært sjelden, men da min 13-åring gamle jente,som har blitt mye mobbet og ikke har så mange venner på skolen(kjempe sjenert), tok mikrofonen og sto på scenen alene fremfor 600stk og sang da gråt jeg av stolthet, glede, men også av sårhet.
Gråter også av fin musikk eller når jeg ser mine unger eller andres unger få til noe og man tydelig ser stoltheten i øynene deres. Ingenting er bedre enn det.
Du er helt fantastisk, det er lov å vise følelser for en mann. Det beviser at du er en ekte mann og står for det du gjør. Hurra for deg, ikke gjem deg bort neste gang..👍🤗
Jeg gråter av den VG-reklamen med hun eldre moren som følger med på fotballkamp gjennom vg-appen, slik at hun vet om sønnen kommer på besøk i godt humør eller trenger trøst. Føler meg litt dust, men jeg klarer ikke holde igjen!
Det er de tøffeste mennene som gråter!💙
Så flott at du viser følelser. Ekte mannfolk gjør det. Min mann gråt bestandig i både glede og sorg. Var mykje mere lettrørt enn mæ. Fortsett med det.
Barnehagebarn i Luciatog …. synger så fint de kan, med hvite drakter og juletreglitter rundt livet … da tuter jeg. For ikke å snakke om barn i nydelige bunader både innenlands fra og utenlandske drakter på 17. mai — *snufssnufs* Men verst var det da jeg så Bohemian Rhapsody. Jeg kunne ikke se hvor jeg gikk da filmen var slutt, for bare tårer. Herregud for en film. Tror jeg har sett den 25 ganger og tuter hver eneste jævla gang ….
Kjenner meg SÅ godt igjen! Og jeg er dame – mamma, svigermor, bestemor, tante, og jeg vet ikke hva, men har det akkurat likedan; det skal være bra spesielt hvis jeg gråter i begravelser, men gi meg en liten prestasjon…..uhuuuu😥
Har det på akkurat samme måte ,misunner dem som synes å være som selveste dronning Elisabeth.
Du e nok ikke alene om å ha det sånn. Men kan nok si at det blir enda flere tårer når en blir besteforeldre, da strømmer de enda lettere 😭.
Der er rart med det rare, fint og se ungene opptrer,da kommer det vel en tåre hos noen og en hver.🤗🤩😊🌹👍
Som mor, og kvinne har jeg sippet meg gjennom barnehage, skoler, storsamlinger og forestillinger. Tårevåt og på randen til hulkegråt.
Men da jeg så Titanic på kino, på den tåredryppende slutten der Jack er død, ringte det høyt i en mobil på andre siden av den fullsatte salen jeg satt i. Og fjolset svarte høylytt at han var på Titanic og “nå sitter alle rundt meg og griner” ødela filmen fullstendig, har ikke sett den siden.
Se den igjen! Har sett den i alle fall åtte ganger 😉
💕
Nu e ikke æ mann, men æ har det helt likedan. Kjenne mæ SÅ igjen i dæ. Trur kanskje det kommer av at man e så ufattelig stolt av de fine menneskan vi har laga?
Ha en fin kveld 🙂
Du har min forståelse 😌
💙😄