Tidligere i dag fortalte jeg hvordan min ekssamboer med sin ondsinnede kvinnelist plutselig hadde begynt å bake verdens beste pizzaer og satte meg fullstendig i skyggen. Les innlegget HER. Jeg, som alltid har vært familiens konge på pizza, og som har hyllet meg selv foran speilet etter endt måltid, kanskje til og med applaudert, skulle nå plutselig servere noe som Datter mener er mindre verdt, mindre godt. Det føltes helt uuthoildelig!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg ringte min x og sa at dette fant jeg meg faen ikke i og tvang henne til å gi meg hemmeligheten til dette kulinariske overtaket som hun plutselig hadde fått. Svaret overrasket meg. Mer om det siden.

Hun lager selvfølgelig hjemmelaget bunn og det har hun alltid vært flink til. Det skal hun ha. Det er ikke derfor det ble slutt. Jeg lager også hjemmelaget bunn og mener min er bedre, men Datter er ikke enig. Da spiller det ingen rolle hva jeg mener.

Dessuten er x tynn, på grensen til hengslete. Teller ikke kalorier som jeg gjør. Er ikke redd for ost. Ser ikke for seg fettet som legger seg på hofta når hun drysser osten utover pizzaen slik som jeg gjør. Neida, hun peiser på med rikelige mengder og vel så det, og det elsker jo unger. Fett er godt. Krangler ikke på det.

Pizzasausen hennes består kun av tomatpuré med litt krydder. Jeg bruker halvt om halvt med ketchup og tomatpuré, liker sødmen som ketchupen gir. Datter er tydeligvis av en annen oppfatning. Henne om det.

Ellers har hun masse skinke og pepperoni på toppen, men det har jo jeg også ofte, så det kan ikke være det som gjør hennes så veldig mye bedre. Det må være noe annet!

“Jeg bruker Toro pizzafyll som basis” sier hun plutselig og uten forvarsel.

Hæ????

“Ja, Toro pizzafyll. Enten mexican eller den med urter og løk”

Hæ???

“Er du der?”

Hæ?

“Asbjørn, er du der? Skal jeg ringe etter en ambulanse?”

Ja, kan du være så snill og gjøre det. Føler meg ikke helt bra. Døde litt faktisk.