De fleste har vel fått med seg at det er litt utfordringer her oppe i Alta for tiden. Og en stadig større Kjærest med en mage som gjør det nærmest umulig å finne en god sovestilling. Ikke for at det spiller noen rolle, for ved siden av henne ligger det en mann med slike nervesmerter at han selv i søvne vrir og vender på seg ustanselig. Jamrer og bærer seg. Snorker gjør han også hvis han havner på ryggen. Alt dette skjer samtidig som han våkner hver annen time og tror det er dag slik at han kan ta dagens første dose.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ikke for å være fordomsfull, men jeg tror jeg er den eneste av de store bloggerne som bare har en 150-seng. Det er rett og slett ikke plass på soverommet til noe større, for vi har også en sprinkelseng stående fra i fjor sommer som vi snart skal ta i bruk igjen. Den står på “hennes” side av sengen. På min side, ved vinduet, har jeg en liten passasje jeg kan komme meg opp i sengen på.

Jeg har fryktelig dårlig samvittighet. Både fordi jeg har gjort Kjærest gravid i et så lite soverom, men mest fordi jeg og mine forbanna smerter gjør at hun ikke får sove skikkelig om natta. Foreslo at jeg skulle kjøpe en madrass, for det har jeg plass til, og legge på min side av sengen slik at hun fikk hele sengen for seg selv. Det ville hun ikke høre snakk om og sa hun ville gå i fra meg hvis jeg kom hjem med en madrass. Det mente hun jo ikke, men hun mener vi skal sove sammen, koste hva det koste vil. Jeg syns det koster alt for mye og det er først og fremst hun som betaler prisen med manglende søvn.

Det er ennå tre måneder igjen til fødselen og hun må jo sove for å finne krefter til å avslutte svangerskapet på en god måte. Hva mener dere, skal jeg ta sjansen og komme hjem med en madrass selv om hun sier hun ikke vil? Da får hun i alle fall plass til å sove skikkelig.