De siste to ukene har Norge, og verden, blitt snudd fullstendig på hodet. Flere hundre tusen, så langt, står uten arbeid fordi de er permitterte eller har mistet jobben. Tallet kommer til å bli veldig mye høyere. Hva som kommer til å skje med økonomien når alt dette en gang er over er det ingen som en gang tør å tenke på. Renta er borte og Staten spytter inn flere hundre milliarder for å utsette kollapsen. En kollaps som er uunngåelig hvis dette varer ikke en gang veldig lenge. Det kommer til å gå bra, sier vi. Må jo det. Kan jo hende det gjør det også. For noen.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Sju mennesker er så langt døde i Norge av dette viruset. Heldigvis fikk de alle forholdsvis lange liv før de gikk bort, men vi vet ikke hvordan dette viruset vil utvikle seg. Mange flere kan og vil dø. Både av Covid-19 og andre ting. Hver eneste dag. Målet er visstnok at ikke så mange skal dø samtidig.

Ut fra det jeg har sett, og nå må jeg presisere at jeg ikke har reist land og strand rundt som en annen corona-detektiv, så er folk stort sett flinke til å følge myndighetenes råd. Vi vasker hendene ustanselig, holder avstand og er veldig mye hjemme. Ungene har hjemmeskole og alle gjør så godt de kan, men det sier seg selv at dette bare kan fungere en stund. Toppen noen uker før folk gradvis ikke orker mer og kommer fram igjen. Jeg tror det avhenger av dødstallene. Hvis disse fortsatt holdes veldig lave, slik som nå, vil det bli vanskelig for myndighetene å forklare at vi må holde oss inne. Selv om det faktisk er derfor dødstallene er så lave. Alt har en grense. De fleste av oss vil leve. Til slutt på bekostning av andre.

Personlig ser jeg veldig fram til 26. mars og håper nedstengningen av Norge er over da. Vi har nå lært oss gode rutiner for avstand og håndhygiene og kanskje er det tilstrekkelig for å kunne åpne opp Norge igjen. Vi vet nå hvordan det er mulig å omgås andre mennesker uten å smitte verken oss selv eller andre. I alle fall hvordan vi kan begrense risikoen for smitte til et minimum. Jeg håper det er tilstrekkelig for helseministeren.

Husker du hva vi pratet om for fjorten dager siden? Det gjør ikke jeg, men jeg håper vi snart kan få noe annet å prate om. Tenkte jo en stund at denne bloggen skulle være “coronafri sone”, men det er nærmest umulig. Absolutt alle deler av livet er rammet av dette viruset på en eller annen måte. Fra hvetemelet vi baker med, til gjæren vi har kjørt rundt til sju butikker for å få tak i, til dopapiret vi kjøpte hos en russegruppe, til den stengte butikken vi gikk forbi, til ungene som har hjemmeskole sammen med en permittert forelder, til huslånet du er redd for om du klarer å betjene hvis dette varer lenge, til absolutt alt av nettaviser som bare skriver om det samme, til hosten du kjenner i halsen og lurer på hva er, til de uttørkede hendene dine som er så gjennomtrukket av sprit at hvis du putter de i et glass og tilsetter sukker har du likør til jul. Det gjennomsyrer absolutt alt!

Jeg er heldigvis ved veldig godt mot, men hadde dette skjedd for en måned siden, da jeg lå nede og egentlig ikke så noen framtid, så vet jeg ikke hvordan jeg hadde taklet det. I dag går mine tanker til alle de som er der jeg var for en måned siden. Søk hjelp hos legen. For meg fungerte kjemien. Hvis det bare er en tablett som er forskjellen mellom lys og mørke så ser jeg ingen grunn til at man skal la være å ta den bare fordi man er redd for å “kødde med hodet”. Ja, det er noen bivirkninger, men de lever jeg veldig godt med. Jeg er full av kamplyst, ideer og spruter nærmest over av energi.

Føkk corona!