Hei, du her? spurte jeg overrasket. Hvordan går det? “Det går greit” svarte han kort mensm munnviken gikk akkurat litt for lite oppover. Man forventer jo alltid et positivt svar når man spør, i alle fall fra han, for han er en munter type. Egentlig er det bare en høflighetsfrase, så jeg prøvde å tulle det vekk med å si noe slikt som at så lenge man ikke er under terningkast tre skal man ikke klage, “he he”. Han smilte høflig, men jeg så at han langt fra var noen terningkast tre. En toer på terningen i beste fall, men jeg ante et enslig øye.
Kona hadde fått tilbakefall på kreften, fortalte han. Innlagt på sykehus. Kun smertelindring som gjenstod. Hva sier man egentlig da? Jeg sa beklager og uttrykte min dypeste medfølelse, men jeg vet jo bare så alt for godt at det ikke hjelper noe som helst. Vi snakket litt, men ikke mye, om situasjonen, men det var mye folk og bråk rundt, så var liksom ikke tid og sted for noen dypere samtale. Vet ikke om det var ønsket heller. Jeg ønsket han lykke til da han gikk, men hørte med en gang hvor hult og meningsløst det lød, men hva skal man si? Jeg sa i alle fall noe.
Livet mellom måltidene kan være nådeløst. Plutselig, kanskje til og med mens vi har det som aller best i livet, kan hendelser snu opp ned på alt vi tror på og alle våre framtidsplaner og håp. Vi bombes sønder og sammen og har ingen våpen som kan forsvare oss mot den overlegne fienden. Det eneste vi kan gjøre er å ligge helt stille, spille død og vente til fienden snur ryggen til oss slik at vi sakte kan reise oss opp igjen. Selv om vi ikke har lyst gjør vi det gang på gang. Vi aner ikke hvor vi finner kreftene fra, for det kjennes ikke ut som krefter, snarere som skarpe spiker som presser seg inn i ryggsøylen og tvinger oss opp. Ufattelig smertefullt, men det får oss i alle fall opp. Til slutt.
Jeg liker folk som svarer ærlig når man spør hvordan det går. Hvis ikke er det i grunnen ingen hensikt i å spørre. Da kunne man heller bare smilt, nikket og vandret videre. Ikke for det, jeg svarer alltid at det går bra med meg hvis noen spør meg. Selv om det ikke gjør det. Det er en slags bivirkning av de spikrene i ryggsøylen. De får deg på beina, men skaper samtidig en betennelse i nervesystemet som gjør deg til en mester i løgn og bedrageri. Vet ikke ennå om det er en velsignelse eller en forbannelse. Vi får se når jeg trekker dem ut en gang og de har gjort varig skade.
Om noen timer kommer Datter. Det blir fint. Gleder meg veldig. Har ikke sett henne på halvannen uke nå, og det er veldig lenge. Har snakka litt i telefon, men ikke mye. Jeg er sikkert ikke den artigste i verden å snakke med, he he.
Jeg savner Vebjørn. Av og til intenst. Så vidt man klarer å stå uten spiker. Er det lov å si etter over et halvt år uten å virke sutrete? Jeg skriver det helt nederst for å unngå å bli bli beskyldt for å skrive det bare for å få klikk og oppmerksomhet og “gode” råd om å søke profesjonell hjelp i stedet for å skrive det her. Det må være mulig å savne av og til uten å være i psykisk ubalanse. Tror til og med at det er sunt, men hva vet jeg.
Var ikke meningen å ødelegge helgen deres altså, men det ble denne bloggposten i dag. I morgen er jeg sikkert kjepphøy igjen. Du vet aldri hva du får. Slik er livet mellom måltidene.
God helg!
Kjære deg – dette er jo en av grunnene til at jeg leser bloggen din! Ærlig, usminket, rå, ettertenksom, trist, og tidvis ustyrtelig morsom – omtrent som livet selv!
Selvfølgelig skal du få savne! Et halvt år er nesten ikke noe tid…Også de som har vært her bare en kort stund, setter varige spor etter seg, og sånn må det få være!
Det er lov å savne de vi har mistet. Det er lov å si at det fortsatt gjør vondt i brystet når du tenker på de du har mistet.
Liker veldig godt å lese bloggen din, du er så ærlig og skriver det du mener og tror. Ikke noe tull og fjas som de andre driver med.
Savnet etter Vebjørn vil nok alltid bli i ditt hjerte, og det er absolutt lov å savne og si det høyt
. Tror det er viktig å savne, det forteller om hvilken god omsorg du har for dine
Så klart er det lov å savne, man vil aldri slutte å savne de man er glade i, som måtte forlate så alt for tidlig. Og det skal man ikke heller
Og Elske noen er ikke gratis, men prisen betaler du ikke før de forlater deg
Jo høyere du Elsker, høyere er prisen! Noen blir gjeldsslaver for livet
Klart du savner!!
Det er lov å savne. Å kjenne på savn er like viktig som å kjenne på alle de andre følelsene.Å kjenne på savn er like viktig som å puste.Veien går videre. Etterhvert vil ikke savnet være så vondt..Du er en reflektert mann.
Jeg er en tosk når det kommer til det som berører døden
stotrer og stammer uten like.. heldigvis vet mine nærmeste om det.. en klem og ordnene ring meg om du trenger noe som helst.. ett ærend, bare nærvær eller noen å gråte sammen med..værre når man møter på periferte venner, da blir det liksom sånn pjatt som kondolerer… Helt innafor å savne
uten kjærlighet, for levende eller døde, hva er vi?
Må bare legge til at for meg å lese bloggen din har vist meg at jeg ikke er alene om å være tosk.. å da blir det å lettere å iallefall prøve å gi noen trøst.
Klem
Selv etter 30år kan sorgen overmannet en helt totalt og uten forvarsel
. Slik er det bare. Jeg trøster meg med at da har jeg virkelig elsket 
.
God helg til deg og dine
Dokker kommer til å savne Vebjørn til evig tid, sånn er d bare, kjærlighet..
Selvsagt er det lov å si at man savner. Det er lov å si et helt liv. Forhåpentligvis blir savnet litt mindre smertefullt ettersom årene går, men det kan likevel slå inn med full styrke innimellom. Jeg har nok et litt pessimistisk syn på livet, for jeg bruker å si at jo lenger man lever, jo mer smerte opplever man. Men man lever tross alt, og det er jo noe.
Savne fortsatt Syver, sjøll om d snart e 8 år sia han gikk oss i forveien, 27. mars 2012.
Sjøll no, så lenge etter, e det fysisk – savnet.
Takk og lov førr spiker
Så at du ikke skulle savne gutten dokkers høres for mæ enda verre ut
Klæm
Så bra at du fikk sagt noe til kameraten din. Noen ganger er det jo nok at man blir sett og at andre skjønner at ting er vanskelig..
At du savner gutten er da helt normalt og til tider veldig intenst. Det er lov og om noen synes det er stutrete er gud hjelpe dems problem og ikke dit. Av og til kan man bli matt av andres meninger og kor de hente dem fra.
Jeg har ennå stunder og plasser som utløser et savn etter min gutt og jeg skal love at det er mange år siden jeg mista han.
Den første tiden etter han døde var jeg helt fortvilet for jeg klarte ikke å minnes noe annet en synet av han,der han lå dø. Følte meg helt jævlig og lurte på om jeg aldri skulle huske noe annet. Men, etter som dagene og månedene gikk kom minner tilbake og da var savnet ekstra intenst. Vi mista vår sønn tre måneder før han fylte 3 år og fikk fine minner om han <3
Det er ikke så nøye hva man sier. Bedre å si noe enn å ikke si noe i det hele tatt. Tenker det viktigste er at vi ser hverandre. Og det gjorde du . Vi er ikke så gode på å se hverandre lenger så det er noe vi alle bør ta med oss tenker jeg. For livet er brutalt og vi kommer alle i nærheten av noen vi ikke vet hva vi skal si til. Og kanskje det holder å bare være innimellom og, og se. God helg.
Det er ikke antall ord som teller, men at man SIER noe..
Og selvfølgelig er det lov å savne din elskede lille sønn, uansett hvor mange måneder det er siden. Det er jo kun du som kjenner om savnet er der eller ikke
Ha ei flott helg dere tre, selv om jeg er sikker på at de to andre også savner
Huff det er mange skjebner. Beundrer at mange takler sine skjebner så bra.Selv om de har tunge stunder.⚘⚘
Sorgen blir vel ikke borte den må en leve med å prøve å takle så godt en kan.
Livet er ikke enkelt for alle.Motgang gjør en sterk heter det ,kan hende det.
Ha en fin ettermiddag/kveld i lag med kjæresten og din datter.⚘
Det er lov, å overhode ikke sutrete. Hadde du ikke savnet han overhode hadde det nok vært galt det å. Er godt å høre at du savner han, at du gråter når datter opptrer, og at du av ofg til bare ikke orker. Misforstå mæ rett, æ unner dæ å være foruten alt d her, men d gjør dæ menneskelig, sånn som oss.. D gjør at æ leser bloggen, du e den du e, på godt og vondt. Å du vet at d ikke finnes noe alternativ. Å du e mer enn god nok, både som far, kjæreste, blogger, forbilde og sørgende. At du e en eksepsjonell kokk e jo udikutabelt.. God helg, æ tar min under pleddet, i håp om at æ i morra husker at æ og e god nok..
Nei, ka skal man si? Gjør det beste ut av dagan og lev livet mens du har det
for døden e så jævlig lang 
Vanskelig å møte kreftsykdommen uansett. Det er jo ikke så mye å si…… Ikke vær redd for å si at du savner din Vebjørn veldig mye, det er lov å si etter et halvt år, og også etter mange år, for det er sånn det er. Klem
Det er fint du snakker om savnet, jeg savner han også veldig. Savn og sorg over lille Bestemorhjertet, det preger alle dagene, noen dager mer enn andre. Lille, vakre Vebjørn
Livet. Det er det det er
Akkurat nå vil jeg bare klemme. Deg og alle andre som savner.
Du beskriver det så innmari godt
Takk.
Gjør helgen så god som mulig
Sterk lesing og ikke fritt for at det du skriver rører med meg… Livet som leves mellom måltidene e tøffe tak innimellom.. Godt å lese at du savner Vebjørn
det er slik man bearbeider sorg og savn.. Sorg og savn ja… En del av livet mellom måltidene det også. Morsdagen nærmer seg, merker det.. det er reklame om morsdag over alt. Kjenner det stikker i hjertet mitt.. sorg og savn tar tid å bearbeide.. det er ikke meningen en skal glemme.. Man skal minnes levd liv.. Denne søndagen skal jeg minnes ho som var med å ga meg livet,men som gikk forran så alt for tidlig for 7 år siden… Ho kunne fått vært her.. opplevd livet mellom måltidene enda en stund.. fått oppleve mine 5 vidunderlige barnebarn som ho ville vært en fantastisk oldemor for… Men slik ble det ikke.. Det er ikke bare å ta en telefon for å høre stemmen hennes,enda en gang si gla i deg mamma
så… Nå når morsdagen kommer.. dere som er så heldige å ha en mamma.. Gjør stas på ho.. Jeg skal tenne lys,være takknemlig og minnes min mamma med glede ( og litt sorg i hjertet)
Man slutter vel aldri å savne et barn man har mistet
Og selvfølgelig er det alltid lov å si det høyt. Lag dere ei god helg med Datter
Hei
Godt skrevet, viktig å prate og spørre hvordan det går, da blir det jo opp til den man spør om hvilket svar man får.
Fin tanke det der med spiker i ryggsøylen, bare pass på sånn at man får god kvalitet på de spikrene der, så ikke det blir montèrt noen smårustne ved et feilgrep. Da holder de gjerne livet ut
God helg til dere fra en hobbykokk i Trøndelag, her blir det souvas i grovt pitabrød i kveld
Hei
Godt skrevet, viktig å prate og spørre hvordan det går, da blir det jo opp til den man spør om hvilket svar man får.
Fin tanke det der med spiker i ryggsøylen, bare pass på sånn at man får god kvalitet på de spikrene der, så ikke det blir montèrt noen smårustne ved et feilgrep. Da holder de gjerne livet ut
God helg til dere fra en hobbykokk i Trøndelag, her blir det souvas i grovt pitabrød i kveld
Det er et ordtak som sier at livet er ikke for pyser !. For mange så stemmer det nok alt for godt. Han satte nok stor pris på at du SÅ han der. Mange får en tung bør å bære på,da trenger de virkelig en sterk rygg. Kos deg masse med kjærest å datter i helga,savn e vel nå vi alle kjenner til når nån av våre kjære bor litt langt unna oss
. Var koselig å se deg på NRK.igårkveld
.
Ja av å til bli ord fattige.
Livet går i bølger, opp og ned. Av å til e bølgene voldsomme å slår oss overende, andre ganger bare som krusninger i vannet. Men aldri helt stille.
Slik føler jeg savnet etter de som er borte. 
Å savnet blir aldri borte, vi bare må lære oss å leve med d. 
Til kameraten din, tips til neste gang
En svær varm klem!!
Ang Vebjørn Savn er mer enn innafor
Jeg savner min gutt som var 18 da han døde, og det er snart 19 år siden. Jeg savner han sjukt mye innimellom. Når noe er flott, og når det er trøbbel med noe..
Du får en klem og et dikt:
Savn.
Ennå kjem du
gjennom låste dører
og kviskrar mitt namn.
Nytteløst å stenge deg ute.
I stummende mørke
tenner du ljos i mitt savn.
Svær klem fra sør.
Ord blir fattige av og til. Da gir æ en Klæm istedet.
Noen savner vi hele livet. 
Sånn e det bare. Ha ei fin helg tel dokker alle. 
♥️♥️♥️
Ja, livet er ikke enkelt, å noen får dessverre en større og tyngere balast med seg enn andre
Gjør helga fin med dine fine
Vi tåler det
Ja, livet er ikke enkelt, å noen får dessverre en større og tyngere balast med seg enn andre
Gjør helga fin med dine fine
Savn forsvinner ikke, man lærer seg å leve med det. Så ja, du har lov å si at du savner.
Håper vennen din har noen rundt seg å snakke med, det er fryktelig vondt å være i den situasjonen-been there
Klart det er «lov» å savne og å si det!
Livet leves mellom måltidene,- helt enig.
Og så er det dessuten nydelig med
mellom-måltid
Livet, en Berg og dalbane
god helg og kos deg med dine sine 
Ja hva skal man si? Aldri er ord fattigere enn når du møter noen som står med begge beina i en situasjon vi ikke evner å begripe omfanget av
Men du SÅ personen, du gikk ikke bare videre, få ord for deg, men kanskje en hel bok for han du møtte. God helg
Livet er så skjørt. Man vet ikke hva morgendagen bringer. Klart du har lov å si at du savner Vebjørn. Ville være rart om du ikke gjorde det
.
.
Lag dokker ei fantastisk helg
Det er lov å si. Også etter et halv år. Etter tre år. Etter mange år.
Huffda, jah. Sånn er dt! God helg ønskes!