I herrens navn, hva er det som skjer? Her går man og legger seg igjen ved siden av Kjærest, etter å ha stått opp og nytt utsikten av veggen en stund på morgenkvisten, og plutselig er klokka nesten 12 og Kjærest er borte! Så lenge tror jeg ikke jeg har sovet siden 18. mai 1996 da russetiden var over og Kjærest bare var 9 år.

Så satt vi her da, katta og jeg, og spiser lunsj til frokost mens Kjærest er ute i verden og fyller dagen med innhold. Kjenner det er helt greit og har nesten lyst til å legge meg igjen. Kanskje jeg er gravid? Begynner i alle fall å se slik ut. Kanskje SARS-CoV-2 egentlig er et mutasjonsvirus som er designet for å kunne gjøre menn gravid? Vi får se om ni måneder hva som skjer.

Nei, tar meg en skive til. Spiser jo tross alt for to nå.

Lag en vakker dag og husk prevensjon! Munnbind altså 😉