Hvordan jeg har det? Jo, takk som spør. Har det etter forholdene bra etter at denne mastodonten av en levegg ble satt opp på fredag. Ser man positivt på det, og det skal man jo gjøre, så slipper jeg i alle fall å bruke masse tid på å stirre ut gjennom vinduet. Det er jo egentlig en gammelmannsyssel uansett. Nå får jeg frigitt flere minutter daglig som jeg kan bruke på viktigere ting. Må bare finne på noe viktig å fylle tiden med først, men det kommer nok, he he.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Neida, ser ut som om det ordner seg med den veggen. I følge tegningene skulle det ikke være en vegg der i det hele tatt, så jeg får nok snart utsikten min tilbake. Det gleder jeg meg til, for jeg liker å stå og stirre ut på fjorden, gammelmannsyssel eller ikke. Vurderer nesten å kjøpe meg en gyngestol også, ha ha. Og en pipe. Kanskje jeg må begynne å røyke igjen? Nei, det kan vente til jeg blir 75 år. Det er jo tross alt ikke så alt for lenge til.

Slutta å røyke for fem eller seks år siden. Er ikke helt sikker. Da hadde jeg røkt siden jeg var fjorten år. Begynte å røyke da jeg tok hurtigruta alene og satt på bakre dekk og så på solnedgangen, røkte sigaretter jeg hadde stjålet fra mamma og hørte på Chris de Burgh på walkmanen min. Ikke le, han har mange fine sanger! Hadde drømt om å røyke siden jeg var ganske liten. Vet ikke hvorfor, men jeg ville være en røyker. Teit, men slik var det. Hadde det ikke vært så dyrt og så helsefarlig hadde jeg røkt fremdeles. Har fortsatt lyst, men har ikke sprukket en eneste gang siden jeg slutta. Snuser mye da, men det tjærebrer i alle fall ikke lungene.

Har fyrt i ovnen. Kjærest syns det er så deilig å stå opp når det er lunt og varmt og det knitrer i ovnen. Jeg liker å glede henne med slike små ting. En riktig drømmemann om jeg må si det selv og det må jeg jo. Sitter jo alene. Godt å se det skriftlig selv om jeg har skrevet det selv. Jeg er en drømmemann. Nå har jeg skrevet det to ganger. Sjelden man skriver ting to ganger hvis det ikke er en viss sannhet bak ordene. Ingen røyk uten ild så og si.

Der ble klokka sju. Har fortsatt sandpapir i øynene. Skal jo ikke på jobb, har jo ingen he he, så egentlig tror jeg faktisk at jeg bare går og legger meg igjen. Tror jeg kunne vent meg til dette NAV-livet. Litt kjedelig i lengden kanskje, men man kan i alle fall sove så lenge man vil. Hvis man ikke våkner tidlig uansett da, men det kan jeg jobbe med. Ikke som et yrke altså, men som et slags prosjekt. Viktig å fylle dagene.

Nei, lag en vakker dag folkens!