Jeg har utsatt det lenge nok nå. Får nesten ikke sove lenger. Aldri en hel natt. Smertene er for intense. Jeg sovner på kvelden etter å ha funnet en god stilling, men våkner igjen etter bare en time. Paralysert av smerte. Finner en grei stilling igjen. Sovner. En time senere er det i gang igjen. Til slutt gir man opp og bare står opp. Da er klokka kanskje halv fire. Går ikke i lengden. Måneder i strekk. For noen.

Vi menn er litt redde for å gå til legen. Noen av oss venter i det lengste. Noen alt for lenge. Av og til er det en fordel. Mye går over av selg selv, men denne gangen ser jeg at det bare blir verre. Hjelper ikke med hvile, for dagene jeg ikke jobber fysisk er kanskje de aller verste. Løsningen finnes ikke i en sykemelding. Akkurat nå må jeg bare ha smertestillende. Helst noen som opprinnelig er beregnet for hester.

Har vært plaget med dette i mange år. De femten siste faktisk. Det har vært opp og ned, men stort sett til å leve med. I fjor vår gikk det imidlertid  ikke lenger og jeg ble til slutt klarert for operasjon. Ingen ønskesituasjon for en som driver for seg selv. Ikke er det noen garanti for å bli frisk heller. Tenkte derfor jeg skulle prøve trykkbølgebehandling først. Legen anbefalte det også. Og det fungerte fantastisk!

Etter to behandlinger følte jeg at dette fungerte så bra at jeg, impulsiv og optimist som jeg er, kontaktet kirurgen og sa at han kunne slette meg fra alle systemer. Jeg var i ferd med å bli frisk! Operasjonen ble avlyst. Trengte den ikke lenger. Etter femten år i smerter var det bare noen få timer med trykkbølge som som skulle til. Hvorfor hadde jeg ikke prøvd dette før? Følte meg som en idiot, men en glad idiot. Smertene var i ferd med å forsvinne. De ble i alle fall redusert.

Gledet meg for tidlig. Framgangen stoppet opp. Reverserte til og med. Fullførte likevel 6-7 behandlinger. Av og til blir det verre før det blir bedre. Jeg trøstet meg med det og så lyst på det. Selv om det så mørkt ut.

Avsluttet den siste behandlingen i november. Smertene var intense, brennende, konstante, men kom meg gjennom julehandelen på et eller annet vis. Satset på at jula, med rolige dager og julemagi, skulle gjøre alt bedre. Ingenting ble bedre. Det eskalerte.

I dag ringer jeg til legen. Jeg har så mye annet jeg må ta meg av at jeg ikke kan ha denne skulderen på toppen av alt. Suger ut absolutt alt som er igjen av energi ,og jeg har egentlig ikke så mye å ta av lenger. Er farlig nær en grense. Uansett hvor positiv jeg prøver å framstå utad.

Vi menn er litt redde for å gå til legen. Noen av oss venter i det lengste. Noen alt for lenge. Jeg har ventet lenge nok. Bestiller meg en dobbeltime. Har et par andre ting som jeg også vil snakke om.

En smertefri dag ønskes, til alle!