Fikk en melding i går tidlig fra en dame som hadde fått med seg at jeg har ekstremt vondt i venstre skulder. Bare det imponerte meg, for jeg har jo knapt nevnt det for noen. Jeg er ikke av typen som klager og syter offentlig over all verdens vondter og lidelser, fysiske som psykiske, så hvor hun har snappet opp det må gudene vite. Skremmende innsikt!

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jeg får jo en del meldinger fra fjern og nær og var i grunnen litt skeptisk. “Hvor mye skal du ha betalt?” spurte jeg. Hun svarte at hun ikke skalle ha noen verdens ting, hun ville bare hjelpe. Ok, ble litt mindre skeptisk da. Hadde i alle fall ingenting å tape. Kom neppe til å bli noe verre i alle fall. Vi avtalte at klokka 18:00 skulle jeg sette meg godt til rette og hun skulle starte behandlingen.

Ikke for å skryte brautende, men å sette meg godt til rette er jeg i all ydmykhet ganske god på, så på slaget 18:00 hadde jeg allerede sittet godt i over en time. Viktig å stille forberedt! Hun sa, eller skrev da, vi har ikke snakket sammen på telefon, at noen merket veldig godt når hun behandlet, mens andre ikke merket noen ting.

Jeg tilhørte visst kategorien som ikke merket noe som helst, men jeg satt helt rolig de 30 minuttene som behandlingen skulle vare. Skulderen var fortsatt like vond, men jeg vet jo, etter erfaring med den foten huser dere, at det ofte går i alle fall en natt før ting begynner å virke. Jeg gikk derfor å la meg i god tro i går kveld og håpet at jeg skulle sprette opp som en helbredet mann i dag.

Vel, helbredet er vel ikke akkurat det første ordet jeg tenkte på da jeg slo øynene opp i morges og så på kjærest som lå der uten en tråd og så deilig ut, men heller ikke etter at jeg var ferdig med det første ordet tenkte jeg på helbredelse. Salighet kanskje, men ikke helbredelse. Kom faktisk ikke på det før jeg kom inn på kjøkkenet og knasket i meg min morgendose med tabletter. Healingen virket ikke. I alle fall ikke så langt.

Jeg vet jo at slike ting ofte kan ta noen dager, men jeg tror ikke jeg ringer til sykehuset og avbestiller den operasjonen riktig ennå. Riktignok er jeg impulsiv, men akkurat denne tror jeg at jeg skal gjennomføre. Til og med hvis skulderen skulle bli litt bedre. Man vet jo aldri. Skal gi det litt tid. Det er mer mellom himmel og jord osv.

Skal forresten på Radio Alta i dag klokka halv ti. Snakke litt om boka, corona med c og livet generelt. Det blir artig. Jeg liker å prate og liker radio mye bedre enn tv. Da slipper man å ordne seg på håret. Ikke for det, burde nok bli flinkere til å ordne meg både på håret og andre steder. Kjærest fortjener det. Hun pynter og ordner seg mens jeg går gjennom livet som en uteligger. Ta gjerne kontakt hvis noen ønsker en “bli ny-reportasje” med Kokkejævel. Hint, hint.

Nei, ha en forfriskende dag, kulinaster! Skal ned på jobb og gjøre fisk- og rekedisken klar før de ansatte kommer på jobb. Får inn ny ladning med fersk fisk og HELT ferske Varanger-reker om bare en time. Skal ikke skryte på meg at livet leker, men jeg har det egentlig ganske bra. Håper du også har det 🙂

Vi smattes!