I live og på jobb

Hele familien ligger fortsatt strødd der hjemme, men slik luksus skal det mye til før jeg bevilger meg selv. Hvis kundene skulle risikere å møte en låst dør hver dag jeg følte meg litt dårlig, så tror jeg fort det hadde blitt kroken på døra. Den sitter utrolig langt inne. Kanskje hvis jeg var like febersyk som jeg var natt til søndag, men har dratt på jobb under verre forhold, så er faktisk ikke het sikker.

 

Jeg føler meg som en skipbrudden som har blitt skylt i land på stranden. Man er først litt usikker på om man er død eller levende når man våkner. Jeg har, etter litt betenkningstid, kommet fram til at jeg er i live.

 

Skal få skjært de (jævla) reinhjertene jeg ikke fikk skjært i går. Nå som vi både skal produsere tørka reinhjerter parallelt med tørka reinskanker fram mot påske, så må logistikken sitte som et skudd. Utsettes saltingen på hjerter, så går det ikke bare ut over hjertene, men også produksjonen av skanker forsinkes tilsvarende pga kapasitetsbegrensninger. Bla, bla, bla.

 

Tusen hjertelig takk for alle god bedring-hilsninger og tips til “heksebrygg” jeg burde blande sammen å få i meg for å bli frisk. Selv om jeg må innrømme at jeg ikke lagde meg noe av alt det rare som ble foreslått, så er det likevel utrolig hyggelig at folk bryr seg. <3

 

Det som imidlertid ikke er like hyggelig er denne evinnelige gnægingen fra enkelte kvinnfolk om manneinfluensa/man flu. Ja, det er artig når det blir brukt selvironisk av en mann, men veldig mye mindre morsomt når det kommer fra et kjønn som generelt har 70% høyere sykefravær enn menn.

 

Hva “manneinfluensa” angår, så er det  forskning som viser at vi menn faktisk blir hardere rammet av influensa enn kvinner. Symptomene blir verre og varer lenger. Menn blir dessuten oftere lagt inn på sykehus og dør oftere av influensa. Les mer om denne studien på NHI.no.

 

Nei, der bikka klokka åtte. Nå venter et par trivelige timer med hjerter mellom fingrene og poskast i øret. Fortsatt fire timer til dagens første måltid. Begynner å venne meg til denne fastingen nå, men det er fortsatt litt “kjedelig” å ikke spise frokost. Det går sikkert over. Om ikke i dag eller i morgen, så i alle fall den dagen jeg hører singelen skingre over kistelokket. Viktig å ha noe å se fram til.

 

(Til tross for min småirriterte og mannekrenka tone, så skrev jeg (også) dette innlegget med gammaglimt i øyeeplet altså.)

 

 

8 kommentarer
    1. Syns overhodet ikke det er hverken tøft eller mandig å gå på jobb med influensa der det er andre mennesker som er tilstede. I ditt tilfelle kunder som kommer inn i butikken. Man har fått beskjed om å holde seg hjemme ved sykdom til man er frisk. Noe annet er etterhoste som kan vare lenge etterpå, men da er man ikke smittsom lengre.
      Og en annen ting, er ikke kona di syk? Har ikke ho 2 syke små? Er det rett at ho skal ta seg av dem alene mens ho selv e syk? Hvis det er sånn er du rett og slett en egoist. Familie og barn først. Du har sagt at kone og barn har vært syke ei stund, men du bor på den jobben uansett. Men da du selv var dårlig lå du der og trodde du sku dø. Da skulle du egentlig vært oppe å tatt deg av syk familie allikavel.

      1. Ja, det er ingen tvil om at jeg jobber mye mer enn folk i “vanlige” jobber. Om det gjør meg til egoist? Kanskje, men det var nå en gang slik mitt liv ble. Like fullt kan du vel ikke på ramme alvor mene at begge vi voksne skal være hjemme med syke barn hvis det ikke er nødvendig. Hvis min kone hadde vært så syk at hun hadde vært ute av stand til å ta seg av barna, så hadde jeg selvsagt holdt butikken stengt. Da jeg selv lå der og trodde jeg skulle dø, så var det forresten natt og alle andre lå og sov.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg