Det smeller i hodet mitt og det gir seg ikke. Lyden er høyst reel og ikke noe jeg “finner på” for å virke dramatisk, høste sympati eller generere klikk. Situasjonen er ikke, antar vi, kritisk og blir derfor ikke innlagt, men jeg prioriteres for CT av hjernen. Finner de noe må vi forholde oss til det. Finner de ikke noe er diagnosen helt åpenbar for oss alle. Ja, også meg, og jeg vet mye mer enn dere.

Jeg har en fantastisk fastlege forresten!

Kjærest er i bursdag hos en av sine gudsønner. 2 år blir Emil i dag. Gratulerer! Vet ikke hvordan, men jeg klarer faktisk, og heldigvis, å glede meg over at andre har det bra, vokser og blir store. Jeg er fullastet med feil og mangler, men akkurat det er en av mine aller sterkeste sider. Evnen til å oppriktig glede meg på andres vegne. Hvorfor ikke jeg er med på feiringen? Vel, er ikke spesielt fan av  foreldrene, venner av Kjærest. De dusjer lite og lukter faktisk stramt.  Klarer ikke det nå. Blir for mye.

Ja, det var en spøk!

Jeg tror ikke Kjærest kommer til å føde i kveld. Vet ikke hvorfor, men jeg tror ikke det. Vi ligger forresten sammen igjen og det er så deilig! I sengen altså. Hun har jo sovet sittende i sofaen i over en uke nå, men etter at hun fikk Somac hos legen så har hun faktisk klart å sove liggende sammen med den store kokken. Det er noe eget å ligge i samme seng. Trangere, men vi hører sammen. Også om natten.

Har akkurat snakket med Datter i telefonen. Det var en fin samtale. Jeg er veldig, veldig glad i Datter. Veldig!

Mens vi er inne på familie; både min mor og min sønn kommer på besøk om et par uker. Tre dager før termin. Ikke helt optimalt siden jeg kanskje er i en annen by og ser en annen sønn presse seg ut av et altfor lite hull, men koselig uansett. Jeg er veldig, veldig glad i Sønn og ser han så alt for sjelden. Er veldig glad i min mor også altså, men vi har liksom “alltid” bodd fra hverandre så blir litt annerledes.

Jeg mener ikke å lure dere med disse overskriftene mine. I alle fall ikke denne. Det kommer ingenting fra meg i morgen tidlig. Jeg må lære meg å bare ligge i sengen, kanskje høre litt på radio, og slappe helt av. Skal ikke på jobb før 07:45 i morgen og da trenger trenger jeg ikke stå opp klokka fem for “klekke” ut en tekst til allmenn forlystelse. Jeg elsker å skrever for og med dere, men jeg må bli flinkere til å prioritere søvn når jeg kan.

Jeg må hente meg inn. Et eller annet sted.

Jeg er ufattelig takknemlig for at dere finnes dere ute. Opprettelsen av denne bloggen tror jeg er noe av det aller lureste jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg trenger dette. Dere “tapper” meg ikke. Dere GIR!

Fikk akkurat melding fra Kjærest nå. FØDSELEN ER I GANG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Nei da, hun er på vei hjem. Da avslutter jeg. Skal lage litt mat. Ikke “bloggmat”, men spise litt og se på Yellowstone, vår nye favorittserie.

Takk for at dere finnes! Virkelig.