Jeg aner ikke hva som skjedde faktisk

Den siste uka har Kjærest blitt tung. Hun har ikke blitt stram ennå, men det er ikke tvil om at det ikke er mange ukene igjen. Jeg tipper toppen tre. Kanskje to. Føler det liksom på meg. Begynner jo tross alt å få litt erfaring med vaggende kvinner i siste fase av svangerskapet. Dette er sjuende gang jeg opplever dette.

 

Sju. Universets tall. Fullkomment. Hellig. Unikt. Alt dette passer intenst bra på den gutten som bare ligger der inne og venter på å bli pappa sin. Han aner j ikke at han er verken fullkommen og hellig, han bare ligger der og lengter etter pupp. Det tror jeg er instinktivt. Jeg prøver alltid, med et par glipper, å skille mellom det private og det personlige, og jeg vet at det jeg skriver nå vasser i det private, men lengselen etter pupp blir ikke borte. Aldri!

 

Alle som er sammen med en mann vet at dette ikke bare gjelder meg, bare innrøm det, men gjelder dette bare menn? Også kvinner har en gang vært små jenter og suttet og spist av mammas pupp. Lengter også kvinner instinktivt tilbake til dette tryggeste stedet på Guds jord? Har faktisk aldri tenkt over dette før akkurat nå, men kjenner det hadde vært helt fantastisk å få svar på dette spørsmålet.

 

Jeg skjønner, eller rettere sagt antar jo at homofile kvinner føler en viss dragning mot pupper, men gjør også heterofile kvinner dette i det skjulte) Akkurat nå tror jeg vi kan være glade for at kommentarfeltet er anonymt, for tror ikke jeg ville fått mange svarene ellers.

Så, er det bare oss menn eller?

(PS! Denne bloggen skulle egentlig handle om at Kjærest og jeg har funnet oss et fristed i bassenget. Vi gjorde det samme før Lille Vakre kom. En vektløs time. En verden av vann der virkeligheten skylles vekk i dusjen og ikke kommer tilbake før du tar på deg de samme skitne sokkene fordi en eller annen, les Kjærest, hadde glemt å pakke ned nye. Fikk i alle fall en ren truse. Så ble det dragning mot pupper i stedet da. Hva er egentlig galt med denne bloggen? Minner jo ikke om noen annen blogg jeg har lest i hele mitt liv. Psyk?)

 

 

 

 

 

25 kommentarer
    1. Har liksom ikke noe forhold til pappa,annet enn at det har vært matfat i to runder.
      Litt missunner på dem med små pepper, ikke at mine e så store , men det blir såvarmt i mellom dem på natta, så derfor missing på dem som ikke e så godt utstyrt. Men kjekt som mat fat.
      Ha en nydelig kveld

    2. Først av alt må jeg si at det er befriende å lese en blogg som er unik og leverer noe helt annet enn de fleste andre! Det er så viktig og riktig å dele egne erfaringer rundt dette med psyken og hvordan den påvirkes av livets opplevelser, superviktig er det! For alle opplever noe i større eller mindre grad noe som påvirker ens psyke, da er det så innmari fint å få vite at man ikke er alene om det man kjenner og føler!
      De som ikke har denne erfaringen aner ikke hva det er snakk om, er så mange som tror at man kan velge selv å skru av det som tynger. Alle som har erfart VET at det ikke er tilfelle.
      Men, mange verktøy finnes der ute og å lese andres erfaringer på hva som funker er utrolig hjelpsomt!!

      Nå var det jo ikke dette du ba om tilbakemelding på. Vi elsker pupper, både mannen min og jeg😊👍😅

    3. Har ingen tildragning til pupp, men lengter veldig etter mammas trygge, varme gode favn, etter hun døde når jeg var 14. Er nå 28 og mamma selv, men av og til er alt jeg lengter etter å ligge i mammas fang.. Ingenting kan erstatte en mors kjærlighet 🥰

    4. Haha, du er bare herlig! Heterofil kvinne her, nybakt mamma til nr 2. Synes ikke pupp er interessant overhodet, og som mamma selv ser jeg på den som et matfat (som jeg dog synes det er ubehagelig at folk skal se på eller ta bilder av mens ungen dier!). MEN, jeg har problemer med å se bort i settinger hvor damer har på seg noe som blottlegger mye av puppen. Da dras liksom bare blikket mot bysten, selv om jeg overhodet ikke finner puppene spennende. Et merkelig fenomen som jeg flere ganger har fundert over, men ikke funnet svar på hvorfor det er sånn 🤷‍♀️

      1. Helt enig med deg, det ER vanskelig å dra blikket bort når puppene hos andre damer er mer eller mindre blottlagt. Har heller ingen forklaring på hvorfor, er som deg heterofil og ellers uinteressert i puppene til damer🤷‍♀️

        Men Kokkejævel, du skriver omtrent som jeg tenker 😂 Begynner med noe og ender opp med noe helt annet – helt fantastisk 👏👏😂😂

      2. Jeg har til nå siden 2014 ammet i totalt 4 år og 2 mnd fordelt på tre jenter født i 2014, 2017 og 2020. Her er puppene kun mat ig kos for babyer. Eller bare et vedheng på kroppen. Verken mer eller mindre. Bryr meg ikke om utseende da man har fått den kroppen man har fått om puppene henger eller spretter. Her gir de baby mat og nærhet. Ellers lærte samboer fort etter nr 1 at de er ute av tjeneste for hans del .

    5. Hei du herlige mann!
      Jeg kan svare for meg selv angående kvinne og pupp.
      Har likt og vært fascinert av pupper siden puberteten. Min ungdoms venninne’s var akkurat sånn du tror de skal være. Passe store, riktig bue, nipples som pekte helt riktig.
      Tynn og skranglete som jeg var back then, var mine mer som knapt en halv bolle med rosin. Men jeg synes det også var helt greit.
      Senere fikk jeg ei venninne med schwæære, myke, deilige meloner.
      Jeg elska dem. Ble så ille at jeg faktisk fikk fri pass til å kjenne på de, føle de i hendene. Ante jo ikke hvor deilig det var, da jeg ikke hadde sånne selv. Pupper er topp, slik eller sånn.
      En guds gave til en sulten baby og en kjerne til begjær.

      Hilsen helt 100% heterofil dame.

    6. Pupper var til bry, men er nå til glede. Skjærte bort 1,3kg for en stund siden. Er veldig opptatt av pupper, men da visuelt. Får dårlige vibber når jeg ser store pupper, får litt tilbakefall på hvor klumpete, svett, illeluktende, dissende, kvalmende og lite pen jeg følte meg. Men det viktigste er at hver og en av oss kvinner er fornøyde som vi, så får det være en bonus om partneren også er fornøyd…😅

    7. Eneste jeg kommer på ang pupp er at jeg blir så frustrert hver gang den venstre puppen legger seg under armen på natta 😀 Men skjønner at dere mannfolk, les:gutter, liker dere mellom puppene våre! 😀

    8. Vel, var vel glad i det engang i tiden, men ikke nå lenger. Dragning mot pupper… vel, hater å være sjalu, men lengter jo inniblant til de med små sprettpupper. Det er herlig å se på. Pupper ellers er jeg ikke fan av, deriblant mine egne. Kunne heller vært uten!

    9. Måtte fjerne mine pupper 1.2 kg på hver side pga kreft-genet for 3 år siden. Det såkalte “Angelina” varianten, brca 2 heter det. Glad jeg unnslapp kreft,savner dem litt. Er lesbisk og har alltid likt alle slags pupper. Noen har små,andre store. Naturlig er det som er best enten det er sånn eller sånn. Har kone og er veldig fornøyd med livet

    10. Slutt aldri å være deg selv når du skriver – det er det som gjør at vi synes det er morsomt og frigjørende å lese alt hva du skriver!!

      Mann her, så kjenner selvsagt denne dragningen til pupper – men ikke “alle” pupper, selvsagt! Men unner selvsagt alle som har en dragning til pupper så få utløp for den nærheten og kosen som de innbyr til!

    11. Haha. Hærlig. Tror jeg skulle vært mann 🤣 men går som hybrid. Er “selvfølgelig” lesbe og har akkurat samme fascinasjon. Digger pupper! Skal sies at jeg har 2 barn med en mann fra før, så digger ikke mine egne. Dem er slappe og kjedelige :p

    12. Merkelig land vi lever i, nedringet klær hvor nesten alt vises men når det kommer til og amme et lite barn nå for tia så skal du ha et telt over deg.

    13. Brystet (på latinsk og anatomisk mamma, flertall og genitiv mammae). Vi roper faktisk etter pupp når vi roper på mamma 😊

    14. Hallo ☺️ Första gången jag skriver till deg, men märker stor skillnad på jänter och gutter.
      Har 2 jäntor som ville knappt amma men Gutten vår han är så bröst fixerad, han är över 1 år och ammar han fortsatt, och ett av först orden hans var till och med tutte.. haha kan inte göra nått annat än och le åt de😂

    15. Ingen savn etter pupp nei, men elsker mamma kos, selv om jeg er 38 er mammakos det beste som finnes ❤️ det kan aldri erstattes med noe, man føler seg så trygg og liten og jeg vet mamma elsker når barna koser uansett alder, min mamma har sagt mange gang at uansett hvor gamle vi “barna” er vil vi altid være babyene hennes…

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg