Fikk endelig knotet meg til å levere skattemeldingen i går. Den har ligget og gnaget i ukevis, for jeg har måtte føre inn bilen min, de ville ha listepris som ny(2017), så matte jeg først finne ut hvilken bil jeg faktisk har. Jeg visste jeg hadde en KIA, og at det var en Sportage av en eller annen type og at det er diesel, men stort sett mer enn det ante jeg ikke. Bil er bil liksom.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Det er det altså ikke. Jeg husker ikke helt tallet, men etter en sjekk i går fant jeg ut at det faktisk var nesten 20 forskjellige varianter av Sportage. Til slutt fikk vi nå, med litt hjelp fra Svigerfar, resonnert oss fram til riktig bilmerke, og da jeg førte inn listeprisen dukket plutselig dette hyggelige tallet fram: 56 881 kroner til gode!

Jeg visste jeg i alle fall ikke ble skyldig, for jeg betaler alltid et par prosent mer enn jeg må, men det har jo vært litt fram og tilbake i fjor med opprettelse av et nytt selskap, nedjustering av lønn og hit og dit, så hadde ikke snøra peilig på hvor mye jeg kom til å få. Desto hyggeligere da å få over femti tusen kroner så rett inn på konto en tirsdag ettermiddag.

Hva jeg skal bruke all denne nyvunnede rikdommen på? Jo, det skal jeg fortelle deg! Vi sparer til å kjøpe oss et hus, helst med utsikt over havet og plass til ungene, samt et rom til oss hver som vi kan trekke oss tilbake til når vi er spylei hverandre. Et slikt hus koster litt i overkant av 50K, men hjelper et stykke på vei i alle fall.

En riktig god dag ønskes dere alle! Og håper dere har vært like lur som meg 😉