Jeg er så jævlig lei late kvinnfolk!!!

Etter en lang dag på jobb, riktignok bare på kontoret, men jobb er jobb, så kommer jeg hjem til dette! To kvinner som liksom er så syke at de tilsynelatende har sovnet av under hvert sitt pledd på sofaen. Helvete*, de lurer ikke meg! Jeg tramper inn i stua og roper at jeg er både sulten og sliten og at middagen er pokker heller ikke startet på en gang. Vet dere ikke hvem jeg er? Ingen som svarer. De later som de sover eller spiller død. Hva vet jeg, men ingen reaksjon i alle fall. Helt håpløst! Latskap i sin reneste form.

 

Det ble litt mer liv i de slappe, late kroppene da jeg rev pleddene av de og fikk jaget dem inn på kjøkkenet. Når jeg er sulten forventer jeg mat, og da er det fader heller ikke bare å legge seg ned å sove midt på ettermiddagen. Kutt ut den hostingen! sier jeg strengt til Datter, den er bare så jævlig irriterende. Jeg har vondt i hodet og da kan ikke du vandre rundt her og hoste som om lungene når som helst kan rives ut. Hvem skal liksom vaske opp griseriet, hæ? Jo, det får du fader meg gjøre selv!

 

Kjærest sprang, etter et par velvalgte ord, ned i boden og fant fram støvsugeren. For latskap finnes ingen nåde. Hun satte i gang, men gjorde et slurvete arbeid og jeg ba henne gjøre det om igjen. Eller, jeg ba ikke, jeg krevde. Orker ikke slurv! Hun gjorde som jeg sa. Vet hva som venter hvis hun nekter…

 

Middagen. Middagen var en tragedie! Kjærest koke sammen en pose Toro tomatsuppe enda hun vet jeg ikke spiser slikt søppel. Jeg helte hele jævelskapen ut i vasken og ba henne lage noe skikkelig mat. Vi er tross alt en familie og en familie skal ha skikkelig middag, ikke slikt skvip. Ja, det kom noen tårer, men herregud, et godt kosthold er viktigere enn at late kvinnfolk syns det er trist at de ikke kan ligge på sofaen i timevis.

 

Hun kjørte ut og kjøpte noe seifilet, men hadde ikke lyst på seifilet, og ba henne kjøre ut og kjøpe noe kjøtt. Hun kom tilbake med kjøttdeig. Jeg gir opp! men det kan i alle fall spises. Herregud, hun er hjelpeløs! Fullstendig håpløs. Likevel bor jeg sammen med henne. Vet ikke hvem som er mest dum, hun eller meg.

 

Neida, de er syke på ordentlig. Datter har vært hjemme fra skolen i dag og vi serverte henne med paracet, potetgull og is før jeg dro i morges. Hun er 11 år og ser ingen grunn til at jeg skal sitte og holde henne i hånden. Syk og alene hjemme er også en læring. Det jeg derimot ikke visste var at Kjærest i løpet av dagen også var rammet av Corona, Carsberg eller hva det nå heter, og lå langflat da jeg kom hjem fra jobb.

 

To jenter, mine jenter, i samme sofa. Hode mot hode. Sovende. Syke. Selv et hjerte av betong kan smelte. Ja, det ble suppe til middag. Ikke Toro tomatsuppe, men jeg kokte i hop noe sterk løksuppe med masse hvitløk og ingefær som kunne få fart på immunforsvaret. Jeg er ingen engel, men når mine jenter er syke kan selv Kokkejævel fungere som sykepleier. Jeg er ikke veldig god, men jeg prøver.

Nå er det Harry Potter på DVD for all pengene. Alle åtte filmene faktisk. Kjennes greit, da prates de i alle fall ikke så mye, hehe. Neida, nå må jeg slutte før jeg ødelegger hele steningen.

 

En forfriskende aften ønskes!

 

Undertone: Slik er det faktisk mange som har det. Kom deg bort!

 

 

 

 

 

 

28 kommentarer

Siste innlegg